Bystyret i Trondheim vedtok torsdag en grønn strek som ikke bidrar vesentlig til et bedre jordvern. Dessverre kan vedtaket i praksis bety det motsatte.
Med stemmene fra Høyre, fikk Arbeiderpartiet flertall for en grønn strek som omfatter jordbruksarealene på Byneset, Leinstrand og Bratsberg. Seks av de øvrige partiene i bystyret foreslo at ytterligere 10 000 dekar blir tatt med innenfor den grønne streken.
Arbeiderpartiet har på denne måten kommet på kant med alle partiene de samarbeider med. Tilsynelatende er de også på kant med partiets nasjonale strategi. Ap var med da Stortinget i høst påla regjeringen å skjerpe målsettingen for jordvern. Det årlige tapet av dyrket jord på landsbasis skal reduseres fra 6000 til 4000 dekar. Rett før påske sendte landbruksministeren et brev til alle landets kommuner der han, riktig nok noe halvhjertet, ga uttrykk for tillit til at innskjerpingen blir fulgt opp.
Det er fare for at Trondheim og Sør-Trøndelag vil få problemer med å følge opp. I fjor ble nesten 1400 dekar matjord omdisponert i fylket. Flere vedtatte omreguleringer er under arbeid, og det er planlagt store veiutbygginger på begge sider av byen. Statistikken vil fortsette å være nedslående. Derfor er det viktig å ta vare på så mye som mulig av matjorda som er igjen.
Hovedbegrunnelsen for vedtaket om en mindre omfattende grønn strek er at byen vil trenge areal. Det henger ikke helt på greip. Trondheim har allerede et reserveareal på 2255 dekar dyrkajord som er omdisponert og bare inntil videre benyttes til jordbruk. I kommunens egne plandokumenter går det dessuten frem at byen har potensial for 70 000 boliger innen 2050.
Bystyrevedtaket betyr selvsagt ikke at det bare er å forsyne seg av områdene som er utenfor grønn strek. All landbruksjord har vern gjennom reguleringsplanene, men historien viser at utbyggingsbehov oftest trumfer jordvern. Nå sender bystyret et tydelig signal om at arealene utenfor streken er mindre viktig å ta vare på. Dette gjelder de mest utbyggingstruede områdene, blant annet Være, Ranheim, Reppe og Tiller. Grønn strek rundt store områder som likevel ikke er truet, får liten betydning. Slik kan streken virke mot sin hensikt.
Få land har så lite matjord som Norge, og selvforsyningen synker. Vi har gjort oss avhengige av importert mat og dyrefor. Verdens befolkning øker raskt, og det er ikke sikkert vi kan fortsette å spise av andres matfat. Men det er temmelig sikkert at også kommende generasjoner, uansett utvikling, vil trenge mat.
LES OGSÅ: Tidligere leder om grønn strek