Kollektive arbeidsavtaler er noe av det lureste et samfunn kan drive med.
Fagforeningsknusing, maktforskyvning fra arbeidstagere til arbeidsgivere, et nytt, hardere og kaldere arbeidsliv. Påstandene er mange om utviklingen i arbeidslivet. Noe av det er riktig, men ikke alt. Den siste tilgjengelige statistikken over antall fagorganiserte viser at det i 2014 var en økning. Side 2011 har antall organiserte i landsdekkende fagorganisasjoner økt med 90570 personer, til 1780 000. Utviklingen for 2015 blir kjent i mai.
LES OGSÅ: - Kundene raser mot Expert
Hvis tendensen fortsetter, er nordmenn flest smartere enn ansatte og ledelse i Expert-kjeden. Smartere, fordi kollektive arbeidsavtaler har vist seg å være økonomisk lønnsomt. Selv om man skaver vekk den ideologiske retorikken for en sterk fagbevegelse, samhold og alt det der, står det igjen en økonomisk bit som ikke er så lett å se bort fra. Den nordiske modellen, som også kan kalles den danske, den svenske eller den norske, har noen hjørnestolper: En velferdsstat som i stor grad er betalt av skatter, små inntektsforskjeller, stabil økonomi og likestilling og ikke minst trepartssamarbeid mellom arbeidstagere, arbeidsgivere og staten. Modellen blir kritisert for at den er lite fleksibel og for at offentlige utgifter eser ut. Ja, det er en meget aktuell risiko her i landet akkurat nå. På den annen side er det lite tvil om at denne modellen også har skapt noen av de økonomisk sterkeste statene verden har sett.
LES OGSÅ: Experts informasjon om saken
Olje og høy yrkesdeltagelse er viktige årsaker til Norges økonomiske suksess. Maktfordelingen mellom arbeidsgivere, arbeidstagere og staten er den tredje faktoren som har bidratt til en velstand som er høy og fordelt på mange. Det er nok av eksempler på idiotiske fagforeningsledere og grådige arbeidsgivere. Likevel er den høye organisasjonsandelen i norsk arbeidsliv uttrykk for at de to sidene i arbeidsmarkedet har funnet en maktbalanse som begge parter kan leve med.
Expert er selv i en bransje som nyter godt av at praktisk talt alle her i landet befinner seg i en kjøpesterk middelklasse. Små økonomiske forskjeller bidrar til økt verdiskaping i et land, rett og slett fordi tusen husholdninger i middelklassen bidrar mer til pengebruk, omsetning og aktivitet enn én riking gjør. At middelklassen sliter er medvirkende årsak til økonomiske problemer i USA og mange andre vestlige land.
LES OGSÅ: Den amerikanske middelklassen angripes fra alle kanter
Med mindre elektronikkjeden rammes av kundeboikott, er det sannsynlig at eierne av Expert sitter igjen med en større del av verdiskapingen når fagorganisasjonene er kastet på dør. Hvorfor velger likevel flertallet av de ansatte heller bonusordning og individuell lønnsavtale enn tariffavtale? Det er kanskje fordi de lokkes av utsikter til høyere lønn. Hvis det skal bli mer både til eiere og til ansatte, må de ansatte selge mer. Det kan skje, men er en ukjent x.
LES OGSÅ: Fakta om tariffavtaler
Hvis utviklingen i Expert er en ny tendens i arbeidslivet, kan det være fare på ferde. Trusselen er ikke bare rettet mot de menige elektropusherne. I den store sammenhengen er de ansatte i Expert faktisk minst interessante. Men hva gjør det med verdiskaping og fordeling av verdier i hele samfunnet?
Det bør bekymre flere enn LO og YS, som bare risikerer å miste medlemmer.