Regjeringen foreslår at vi skal ha om lag ti regioner her i landet.

Fylkeskommunene har fått frist til 1. desember på å finne ut hvem de vil slå seg sammen med. Den nye regionstrukturen skal tre i kraft fra nyttår 2020.

På tirsdagens pressekonferanse benyttet kommunalminister Jan Tore Sanner flere ganger anledningen til å skryte av «fremoverlente» trønderske politikere som har satt i seg i førersetet for utviklingen i sin egen region. Han håpet at de andre fylkene vil gjøre det samme.

Stortingsmeldingen som nå er lagt frem, er et viktig og riktig skritt mot en ny og fremtidsrettet inndeling av landet. Dagens fylkesgrenser er så å si identiske med amtsgrensene som ble fastlagt for 150 år siden. Det er på høy tid å få til en endring, og det er bra at regjeringen nå tar til etterretning at det er flertall i Stortinget for tre forvaltningsnivåer. Spørsmålet er om ti regioner fortsatt er for mange.

Vel så viktig som størrelse og antall, er hvilke oppgaver de nye regionene skal få. Sanner er vag om dette, men nevner blant annet kulturminner, friluftsliv og virkemiddelapparat for næringsliv. Han lover at flere oppgaver skal overføres dersom fylkene gjør som han sier og slår seg sammen. Forholdet til fylkesmennene blir da en viktig avklaring. Vi mener at Fylkesmannen må beholdes som statlig kontrollorgan, men oppgaver kan diskuteres. Strukturen bør være mest mulig lik de folkevalgte regionene.

Regjeringen og støttepartiene legger vekt på at de nye regionene skal demme opp for sentralisering og bidra til maktspredning. Dersom dette skal lykkes, er det avgjørende at regionene får flere og viktigere oppgaver enn dagens fylkeskommuner. Flere direktorater og andre statsinstanser bør gjennomgås med tanke på utflytting fra Oslo.

Parallelt med ny regionstruktur, vil regjeringen gjennomgå organiseringen av de statlige etatene. I dag har 38 etater 36 ulike geografiske inndelinger. Det sier seg selv at dette er urasjonelt. Når antall regioner blir halvert, vil det bli mye enklere å få til et bedre sammenfall mellom etater og folkevalgte regioner. Men forhåpentligvis slipper Vegvesenet og helseforetakene, som bare har fem regioner, å bli oppdelt i flere enheter.

Statsråden utelukker ikke en statlig styrt prosess dersom dagens fylkeskommuner ikke kommer i mål med sine «pardannelser». Et slikt ris bak speilet er nødvendig, regionstrukturen er et nasjonalt anliggende. Til syvende og sist er det uansett Stortinget som skal godkjenne den endelige løsningen.