Selvsagt har kvinner ansvar for å redusere faren for å bli voldtatt. Som de har for å holde to tanker i hodet samtidig.
Etter innbruddet i september i fjor foreslo politiet at vi alltid stenger vinduene når vi går ut. Rådet var banalt og føltes temmelig overflødig, sporene etter tyvens grove skosåler sto ennå igjen i vinduskarmen. Prøvde politimannen å si at vi hadde et visst ansvar for at vi nå sto uten datamaskiner, pass, kredittkort og smykker, men derimot med en sterk følelse av å være invadert? Antakelig gjorde han det, men hva så? Vi hadde jo bevislig lagt oss på et for lavt sikkerhetsnivå. De doble låsene på inngangsdøren i leiligheten burde vært et signal om at leieboere før oss har opplevd det samme.
Hvordan kan jenter feste til slike låter?
Lensmann Kåre Birkeland i Gjesdal har fått så uniformsluen passer den siste uken. Første helg i mai rykker 13 000 russ inn i Kongeparken, som ligger innenfor Birkelands jurisdiksjon. Mange av dem vil ha et merke på russedressen som sier at «Nei er nei», men statistikken taler for at noen få deltakere på landstreffet likevel vil bli voldtatt eller forsøkt voldtatt. Derfor har lensmannen gjort som kollegaen som «etterforsket» innbruddet vårt, og gitt gode råd, basert på politiets erfaringer, om hvordan faren for å bli offer kan reduseres.
Det burde han ikke gjort, om vi skal tro en rekke reportasjer og kommentarer fra Oslo til Tromsø. «Jeg blir så utrolig provosert. Vi må slutte å snakke om at jentene skal unngå å bli voldtatt. Det er på tide at menn sier til menn at man ikke skal voldta eller begå overgrep», sier komiker Trine Lise Olsen til Nordlys. Artikkelen var illustrert med en selfie der hun viser fingeren til lensmannen.
Hvor kommer den oppfatning fra at menn ikke sier til menn at voldtekt er en forbrytelse? Menn var i flertall på Stortinget da loven og strafferammen ble vedtatt, menn etterforsker, tiltaler og dømmer menn som voldtar. Hvis den nordnorske komikeren heller stikker fingeren i jorden, vil hun oppdage at det også blant menn er allment kjent at voldtekt er sterkt uønsket atferd.
Mener de mange som deler hennes indignasjon at politiets kriminalitetsforebyggende råd skal begrenses til påpeking av hva som er forbudt? Tror de at voldtekt og andre forbrytelser skyldes rettsvillfarelse hos utøverne? At forbryterne ikke vet hvor grensen går, fordi det har vært for lite mann-til-mann-prat om straffelovens bestemmelser?
Sarkasmene har haglet over lensmann Birkelands forslag om at jentene som drar til Kongeparken tar på seg sykkelbukser under russedressen. Penislås på guttene har vært lansert som et alternativ. Det er lett å ty til vittigheter om kyskhetsbelter når kvinner blir bedt om å kle seg på mest mulig utilgjengelig vis. Men hva om lensmannen hadde vært litt mer digitalt oppdatert, og minnet jentene om de mange anti-overgrepsappene som er tilgjengelig?
Circle of 6 er en slik app, utviklet i en konkurranse det amerikanske helsedepartementet, Det hvite hus og visepresident Joe Biden utlyste. To tapp på mobilskjermen er nok til å varsle en predefinert gruppe om at du er i fare. De får også gps-posisjonen din. Konkurransen ble utlyst fordi hver femte kvinnelige college-student opplyser at de har vært utsatt for seksuelle overgrep. Statistikken er verst de første månedene av freshman-året, som likner mest på vår russetid. Er slike apper også overgrep mot kvinner, fordi de ikke begrenser seg til å minne menn om ikke å voldta?
Amnesty, som driver «Nei er nei»-kampanjen, sier at det legges for mye vekt på hvordan kvinner kan unngå å bli voldtatt, mens det snakkes for lite med unge menn om hva som ligger i begrepet samtykke. Det er sikkert riktig, men – og her kommer kravet til to samtidige tanker inn – ingen opplysningskampanje kan fjerne farer fullstendig.
Kvinner bør selvsagt kunne gå trygt, i de klærne de selv velger, eller helt uten, om forholdene ligger til rette for det. De bærer selvsagt ingen skyld for overgrep der de selv er offer. Men fordi verden er et uperfekt sted, minner vi våre døtre om ikke å gå fra glasset ubevoktet på et utested. Vi lærer dem å ta ansvar – ikke for overgrepet – men for å minimere farer som uansett finnes. Det var det lensmann Birkeland gjorde da han sa at jentene i Kongeparken helst ikke bør gå inn i mørke områder alene, ikke bli for beruset og holde seg til gutter de stoler på. Han gir dem ikke skyld for noe som helst, men voldtekt kan ikke være den eneste forbrytelsen hvor potensielle ofre ikke har noe som helst ansvar for sin egen sikkerhet.
Sosiologiprofessor Willy Pedersen skrev i Aftenposten for noen år siden at hans forskning på seksuelle overgrep viste at det brå overfallet ikke er det vanlige. Voldtekten rammer heller ikke blindt. Noen er mer utsatt enn andre: «For jentene i de tidligste tenårene var den sterkeste risikofaktoren lav alkohol-debutalder og høyt alkoholforbruk, i kombinasjon med dårlig tilsyn og støtte fra foreldre».
Slik tale provoserer antakelig alle som den siste uken har gått løs på lensmannen i Gjesdal. Men hva skal forskeren si når fakta viser sammenheng mellom den unge kvinnens - og hennes foreldres – atferd, og faren for å bli voldtatt? Pedersen kaller det «sårbarhet», som er et godt ord. Når vi lukker vinduene, låser dørene, unngår å gå gjennom storbyenes mørkeste bakgater, spesielt med høy promille, og ber jentene våre gå i følge hjem, reduserer vi denne sårbarheten.
Lensmann Birkeland utviste offentlig omsorg for en gruppe mennesker som er blitt fortalt at de tre uker i mai kan oppføre seg som hodeløse høns. Russetiden er institusjonalisert sårbarhet, og vi burde være glade for alle som gjør det de kan for å hindre at den ender med noe verre enn lungebetennelse og dårligere karakterer.
Hør Adresseavisens kommentatorer på podkast