Viljen og evnen til å misforstå eller mistolke har neppe vært større i norsk offentlighet. Det gjør det lettere å rase enn å diskutere.

Karpe Diem, Sylvi Listhaug og Per Fugelli kan sikkert beskyldes for å ha attitudeproblem på noen områder, men det er vel så stor grunn til å rope alvorlig varsko om tolkningskompetanse i norsk offentlighet. Noen av den siste uka og siste tids diskusjoner gir grunn til å spørre om det har blitt for lett å misforstå, bevisst eller ubevisst, en tekst, et utsagn eller en handling.

I Språkrådets årlige oversikt over norske nyord, bør «shamener» komme på lista for 2016. Det er helt sentralt i årets mest omtalte norske sang, Karpe Diems «Attitudeproblem», som har skapt opphetede diskusjoner, og ført til beskyldninger om at bandet oppfordrer til jødehets. Selv om den aktuelle sangen har omtrent motsatt budskap. Ordet «shamener» som går igjen i teksten, er nøkkel til forståelse, en forkortelse for «skjønner du hva jeg mener?», i urban slang.

Første gang «shamener» ble brukt på trykk i en norsk avis, var i Dagsavisens omtale av rapartisten Kavehs solodebut «Sannheten sårer» i 2014, hvor en av sangene heter «Shamener». At ordet bare er brukt tre ganger på trykk i norske aviser i 2016, alle i forbindelse med Karpe Diem-debatten, mens det på nettsøk med avgrensning til Norge gir rundt 800 treff, illustrerer at lesere flest i «gamle medier» neppe skjønner hva du mener hvis du sier «shamener».

Hvis mange mennesker ikke skjønner en tekst eller et utsagn, eller misforstår, kan det selvsagt være et problem ved teksten. Men feilen kan også ligge hos mottaker. Noen tekster, særlig de med kunstneriske ambisjoner, spiller bevisst på flertydighet og mulighet til ulike tolkninger. Det er også mulig å (mis) bruke en teksts eller en handlings intensjoner og tolkningsmuligheter til å fremme egen agenda. Det siste er i ferd med å bli en vanlig måte å skape opphetet debatt på. Som da mange som ikke hadde fått med seg hva Per Fugelli egentlig sa, raste mot det de trodde var hans syn på barneekteskap.

Ta to av de siste debattene om Sylvi Listhaug. For et par uker siden gikk en gruppe forskere hardt ut mot innvandringsministeren fordi de mente hun mistolket og misbrukte deres forskning i en kronikk om barn på flukt. «Forskning viser..» skrev Listhaug og brukte forskning fra bla en FAFO- rapport fra 2014, samt en undersøkelse fra Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, for å begrunne «innstramning til barnas beste» som Listhaug formulerte det. Forskningsmiljøene tok til motmæle og hevdet Listhaug framstilte forskningen deres feilaktig for å begrunne sin politikk.

Om Listhaug tendensiøst misbrukte andres budskap og intensjoner i innstrammingskronikken, har hun selv fått smake lignende retorikk denne uka. Bildene av ministeren i overlevingsdrakt i Egeerhavet har ført til massiv latterliggjøring og krasse kommentarer i sosiale som tradisjonelle medier. Fremskrittspartiets parlamentariske leder Harald Tom Nesvik sier til VG at kritikerne umulig kunne fått med seg hva ministeren faktisk sa, eller at det var Redningsselskapet som oppfordret henne til å hoppe i havet. Ja, sånn har det blitt.

Sammenhengen og ministerens tidligere utsagn i flyktningsaken gjør at hun for mange nærmest innbød til å bli tolket i verste mening, uansett intensjon og hvem som bad henne hoppe. Scenen er som hentet fra en episode av den politiske komiserien «Veep», hvor medierådgivere som ikke så hvordan et slikt stunt kunne tolkes og hindret plasket, vil få en hard dag på jobben etterpå.

For to år siden kom Fritt Ord med en rapport kalt «Hva skal vi med humaniora?» Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har prøvd å dreie diskusjonen mot hva Norge vil med humaniora. Etter en periode hvor humanistiske fag har vært under press i skole og offentlighet her til lands, er det på tide med å slå et slag for viktigheten av forståelse av hvordan mennesker handler og uttrykker seg. Det bør være en selvfølgelig del av allmenndannelsen, enda viktigere i et mer flerkulturelt samfunn. Det hjelper ikke å styrke realfagene om det ikke er så nøye om du skjønner hva folk egentlig mener.

Hør Adresseavisens kommentatorer på podkast:

Omdiskutert: Chirag (t.v.) og Magdi i Karpe Diem har skapt debatt igjen, med sangen «Attitudeproblem», som beskyldes for å bruke ordet «jøde» som skjellsord, selv om sangen problematiserer akkurat en slik misbruk, skriver vår kommentator. Foto: Vegard Enlid, Pressefoto