Denne uka skal fylkestingene i Nord- og Sør-Trøndelag vedta sammenslåing av trøndelagsfylkene til ett Trøndelag.

Politisk redaktør Tone Sofie Aglen benyttet anledningen i lørdagsavisen (23/4) til å koste på seg det hun kalte «litt hemningsløs kjærlighet til Trøndelag». Vi forstår at også en politisk redaktør kan fristes til festtaleretorikk iblant, men denne gang følte vi at det ikke stemte helt. Det skyldtes ikke sammenslåingen i seg selv, men måten det nye regionfylket er tenkt organisert på.

Tidligere i vinter ble vi presentert for resultatene av en innbyggerundersøkelse, der et utvalg av befolkningen hadde svart på flere spørsmål som gikk på holdninger og kunnskap knyttet til fylkessammenslåingen. Det spørsmålet som ga det mest entydige resultatet var dette: «Er du enig eller uenig i at Trondheim er et naturlig felles sentrum i Trøndelag»? Her svarte hele 84 % at de var enig, kun 4 % var helt uenig, mens 5 % var noe uenig.

På denne bakgrunn er det uforståelig at man gir etter for å plassere den administrative ledelse for det nye storfylket et helt annet sted, nemlig i Steinkjer. Samtidig vil regjeringen på sin side lokalisere det nye fylkesmannsembetet til samme sted. Man må spørre om dette ikke er å skyte seg i foten allerede fra starten av? Ikke bare bidrar det til å redusere Trondheims betydning som regionhovedstad. Men man risikerer også å svekke mulighetene for at den nye regionen kan bli den sterke bastionen i Midt-Norge, som den var tenkt å skulle utgjøre vis a vis andre regioner.

Alle som har erfaringer med todelt ledelsesmodell vet at den stiller store krav til personene som skal bekle lederstillingene. Det blir ikke enklere ved at man i tillegg velger å splitte organisasjonen geografisk, som i dette tilfellet. Det synes i alle fall ikke optimalt med tanke på at det nye Trøndelag skal «organiseres på en mer helhetlig måte for å fremme Trøndelags samfunns- og næringsmessige utvikling», som det så fint heter i Intensjonsplanen fra fylkeskommunene.

Hva så med Trondheim kommune, hvor en så vidt stor del av befolkningen i landsdelen bor? Tidligere har det vært diskutert om ikke Trondheim kunne utgjøre et eget «byfylke», mens vi på utsiden av byen fikk et fylke for resten av Trøndelag. Trondheim er alene stort nok til å ta på seg de oppgavene fylkeskommunen i dag har for sine innbyggere, og muligens vil det være det mest effektive. Ved å lokalisere fylkesadministrasjonen langt fra byen, kan man fort se for seg en slik utvikling over tid. I så fall vil det bryte med intensjonen om et nytt regionfylke.

For kort tid siden la regjeringen fram den såkalte regionmeldingen, hvor det foreslås å dele landet inn i ti regioner. Regionmeldingen vil bli behandlet av stortinget i vår. Da kan det bli lagt viktige føringer som vil ha betydning for fylkesorganiseringen også i vår region. Samtidig vet vi at kommunene på Nordmøre sterkt overveier å søke seg over til Trøndelag. Skulle dette bli resultatet, vil det forrykke tyngdepunktet i landsdelen ytterligere.

Et godt råd til våre fylkespolitikere vil derfor være: Gjør gjerne et prinsippvedtak om sammenslåing nå, men foreta dere ikke noe overilet med tanke på organiseringen i denne omgang! Det kan fort bli kostbart.