Når festtalene har forstummet er det mange utfordringer som må løses i et sammenslått Trøndelag.

Foto: Glen Musk, adresseavisen

Onsdag er det duket for en ny historisk begivenhet på Stiklestad og denne gangen er det ikke en strid. Da vedtar politikerne å samle trøndelagsfylkene til en region. Allerede fra nyttår blir fylkestingene i Nord- og Sør-Trøndelag slått sammen til ett stort fylkesting. At det kan bli krevende å finne store nok møterom for en så stor forsamling, er den minste utfordringen.

En åpenbar utfordring for politikerne blir å finne et politisk flertall i det nye fylkestinget. I Sør-Trøndelag styrer Arbeiderpartiet sammen med Senterpartiet, KrF, SV og Miljøpartiet De Grønne etter en rødgrønn modell. Der er Ap og Sp de beste venner, og deler fylkesordføreren og fylkesvaraordføreren mellom seg. I Nord-Trøndelag er koalisjonen en ganske annen. Der regjerer Arbeiderpartiet sammen med Høyre og KrF. Mens Høyre er det sterkeste opposisjonspartiet i Sør-Trøndelag, er det Senterpartiet som har den rollen i Nord-Trøndelag. Der har også Sp vært den tydeligste motstanderen av fylkessammenslåing, privatisering av NTE og flere andre saker. I sør derimot, er det Høyre som er den skarpeste kritikeren.

Noe løses ved at det blir formannskapsmodell i den nye regionen, ikke parlamentarisme som de praktiserer i nordfylket. Da er man ikke like avhengig av et stabilt politisk flertall. Det blir likevel spennende å følge med på hvordan partiene finner rollene i en helt ny situasjon. Den siste tiden har Sps gruppeleder Tomas Iver Hallem gått fra å være en kritiker til å bli en medspiller. Under folkemøte på Stiklestad viste han også tendenser til statsmannstakter. Det kan tyde på at partiet er opptatt av å få makt i den nye regionen.

Det er ikke bare fylkestingene som skal smelte sammen, det skal også partiene. Selv om trøndere virker like på folk utenfra, er det betydelige kulturforskjeller når man krysser fylkesgrensa på Gevingåsen. Få steder kommer dette tydeligere til uttrykk enn i politikken. Under Høyres landsmøte kom det fram at det ikke bare er idyll mellom fylkeslagene da Nord-Trøndelag Høyre frontet kampen mot hijab. Mange er spent på hva som vil skje med Trondheims rolle. I Sør-Trøndelag har Trondheim en helt dominerende posisjon. Ikke minst er dette tydelig i Arbeiderpartiet, der Trondheim Ap er en betydelig maktfaktor også nasjonalt. Mange er spent på om denne dynamikken vil endre seg når det blir langt flere utkantkommuner og ett mye større omland. Mange i distriktene har store forventninger til mindre trondheimsdominans. For trondheimslag som har vært vant til å få det som de vil, kan det bli en ny hverdag.

Når to skal bli én, er det mange som må leke stolleken. Det kan for eksempel bare bli én fylkesordfører. Alt tyder på det blir fylkesrådsleder i Nord-Trøndelag, Anne Marit Mevassvik (Ap). Det er imidlertid vanskelig å se for seg fylkesordfører Tore O. Sandvik på sidelinjen. I partiene blir det også kamp om posisjonene. Hvem som skal bli gruppeledere og hvem som skal lede komiteer? Et annet spørsmål er hvor lenge fylkene må fortsette som egne valgkretser til Stortinget. Det vil bli betydelig rusk i maskineriet dersom fylkesgrensene består ved stortingsvalg, men viskes ut ellers.

Men det er ikke bare politikerne som skal fordele posisjoner. Det skal eksempelvis bli kun én fylkesrådmann, én utdanningssjef, én kommunikasjonssjef og slik kan vi fortsette. Det er bestemt at Steinkjer skal bli administrasjonssenter, men politisk ledelse skal ha sete i Trondheim. Dette er kanskje det mest vaklevorne kompromisset i den nye regionen. Det trengs betydelig kløkt for å få denne todelingen til å fungere over tid. Makt har som kjent en tendens til å samles i sentrum.

Hør Adresseavisens kommentatorer på podkast: