Nordmenn stoler så mye på staten at det er en gru. Tillit, nok penger og latskap gjør at nordmenn denne helgen går glipp av veldig mange millioner kroner.

Historiske prøvelser: I gamle dager, det vil si i forrige årtusen, før internett og smarte telefoner, måtte folk fylle ut selvangivelsen selv. Og ikke nok med det: De måtte også levere den på papir. I slutten av januar var politiet postbud for folk som leverte selvangivelsen sin i Søndre gate, ved Ligningskontoret i Trondheim. Bildet er fra 1978. Foto: Ivar Mølsknes, Adresseavisen

Spør fem kolleger eller venner hva de har tenkt å gjøre i helgen. Noen skal kanskje på ski – det er fortsatt skiføre. Noen skal helt sikkert på fottur, andre skal sykle. Enda flere skal rydde rundt hus og rake i hager. Noen, men ikke så mange, skal delta på 1. mai-arrangement. Det er trolig ytterst få som vil svare at de skal bruke deler av helgen til noe som kan gi dem mange penger. Natt til søndag går fristen ut for å endre på selvangivelsen for lønnstakere og pensjonister. Næringsdrivende har enda en måned på seg.

Skatteetatens forslag til skatteoppgjør ble sendt ut i slutten av mars. Vi har hatt en måned på oss til å sjekke selvangivelsen. Torsdag meldte Skatteetaten at det ennå da var en av åtte som ikke engang hadde åpnet selvangivelsen sin. Disse 460000 vet ikke engang om de får baksmell eller penger til gode. Dessverre er det ting som tyder på at det er mange unge blant dem som ikke gidder å sjekke skatteoppgjøret. Hvor mye faktisk viten om egen økonomi som sitter igjen hos dem som har åpnet dokumentet, er usikkert. Det er grunn til å frykte at mange bare har sjekket om de går i pluss eller minus.

Før jeg går i fellen og klager over at alt var bedre før, skal jeg for sikkerhets skyld slå fast at nei, det var ikke det. Likevel må det være lov å hevde, at før det ble overlatt til roboter og automatisering å snekre sammen vårt skattemessige forhold til fellesskapet, visste mange mye mer om sin egen privatøkonomi enn de gjør i dag. I dag er det så enkelt å levere selvangivelsen at vi ikke trenger å gjøre noen verdens ting. Den som tier samtykker. Har du ingen endringer, blir du verken hengt, pisket eller bøtelagt for å unnlate å svare. Men det er likevel du som er ansvarlig for det som da blir stående som fjorårets skatteoppgjør.

Forenklingene har i det store og hele sannsynligvis ført til at skatteoppgjør blir mer korrekte enn de var før. Men feil skjer. Det kan også hende at det har oppstått endringer som robotene ikke har fått med seg. Derfor kan det hende du går glipp av fradrag, at inntektene eller formuen er for høy. Det kan også hende at du skulle betalt mer i skatt. Det kan i det hele tatt være mange grunner til å sjekke tallene og ikke minst se om endringer i jobb, inntekt, livssituasjon eller andre ting gjør at regnestykket skal være annerledes enn det Skatteetaten har foreslått.

Det finnes en enda viktigere grunn til å sjekke selvangivelsen, en grunn som strekker seg mye lenger enn til fjorårets skatteoppgjør. I gamle dager fylte vi ut selvangivelsen selv, post for post og tall for tall. Det høres sikkert helt syyykt ut for den som er for ung til å huske den slags idiotisk bruk av tid. Men det hadde også en åpenbar fordel å streve med selvangivelsen, signere og levere den på papir på ligningskontoret. Folk fikk dermed mer kunnskap og kontroll over sin egen privatøkonomi. Kontrollen lå i det at vi var nødt til å sjekke opplysningene fra arbeidsgivere og andre som ga Skatteetaten opplysninger. Kunnskapen lå i det at vi måtte lese ligningsoppgaver for å kunne overføre tallene til selvangivelsen. Selv den som var lite interessert, fikk da et minimum av kunnskap om egen inntekt, sparing, formue, hus og hytte og hvordan ting henger sammen.

De som var litt mer interessert om egen økonomisk helsetilstand, hadde tilgang til veldig mye kunnskap som var svært nyttig. Vi får tilsendt i dag nøyaktig den samme informasjonen, men forskjellen er at vi ikke er nødt til å se på den. Hvis andre har det som meg, sitter derfor ikke kunnskap om egen privatøkonomi lenger like langt frem i pannebrasken.

Det er ikke rakettforskning å slå fast at vi lærer mer om det vi må forholde oss til. Når Skatteetaten har sørget for at vi ikke lenger må, ja da er det fristende å benytte seg av den muligheten. Når vi kombinerer latskapen med at husholdningene fortsatt sitter meget godt i det og at vi har blind tillit til staten og roboter, da blir resultatet at skatt og privatøkonomi kommer et stykke ned på listen over helgens gjøremål.

Aldri har skatteoppgjøret vært enklere, og aldri har nordmenn visst mindre om egen privatøkonomi. Men lottokupongen, den husker vi.