Når pampene i NHO og Fellesforbundet barker sammen, står reiselivet igjen som den store taperen
Reiselivet sliter og det har det gjort i mange år.
Det er én sak å si at Stordalen og co. bør dele på overskuddet, men det de fleste glemmer er at de penger Stordalen, Thon, Buchardt og andre tjener kommer fra eiendommene som hotellene betaler leie for – ikke på hotelldriften i seg selv.
Noen hotell rundt storbyer og flyplasser gjør det sikkert godt, men i en kjede er det alle for én, hvilket betyr at de hoteller som har et overskudd i driften er med på å veie opp for de hoteller som ikke tjener penger.
Og det er et faktum at de aller fleste hoteller ikke sitter igjen med overskudd når regnskapsåret er omme.
LES OGSÅ KRONIKKEN (PLUSS): 30 prosent av 13-14-åringene har mottatt intime bilder
Reiselivet sliter med mange år med dårlig lønnsomhet og ikke minst et etterslep på vedlikehold og produktutvikling. Vi vet også at hver tredje norsk reiselivsbedrift går med underskudd.
Hotellenes inntekt pr gjest har gått ned med 12 prosent de siste sju årene. Snittet er inkludert de oljesmurte hotellene med sentral beliggenhet, så da kan vi bare forestille oss hvor mye som det har gått ned i distriktet.
Hotellets losjiinntekt fordelt på alle rom er bransjens nøkkeltall (RevPar). Det tallet har i samme periode gått ned fra 545,- til 481,-. Legg til inflasjonen, så er det reelle tallet lavere. Til sammenligning har lønnskostnadene i denne perioden økt med 34,5 prosent. Du trenger ikke å være utdannet bedriftsøkonom for å skjønne at det krever tiltak.
Jeg har forståelse for alle som ønsker bedre betingelser og ser til andre yrkesgrupper som har bedre lønn. Men vi som har valgt denne jobben vet at det er en lavtlønnet bransje vi jobber i, slik er det over hele verden. Vi konkurrerer dessuten i pris med hele verden – og spesielt våre skandinaviske naboland.
LES OGSÅ DEBATTINNLEGGET: «Jeg blir først flau over at jeg, som pappa, ikke visste hvilket press jenta mi blir utsatt for»
Til forskjell fra mange andre industrier, så kan reiselivsbransjen heller ikke flytte sin virksomhet til andre land når lønnene går opp. Det eneste vi kan svare med er å kutte i vår største utgiftspost, personalkosten, noe som gjør at servicegraden på norske hoteller vil synke betraktelig sammenlignet med våre konkurrenter.
Når dessuten vår egen oljeindustri drar ned på konferanse- og reisevirksomhet så går det ut over vår bransje. En lav norsk kronekurs hjalp for å fylle etter med vekst fra utenlandsmarkedet, men den ble det brått endret på grunn av nyårets økte momssats på hotellrom.
Og nå ser det altså ut til at vi får et lønnsoppgjør som spiser opp neste mulighet for lønnsomhet. Resultatet blir sannsynligvis nedbemanning.
Streik setter konfirmasjonsfester i fare
Vi kan ikke erstatte våre ansatte med en robot, men vi kan kutte ned på servicegraden. Det går dessverre ut over servicen til alle våre gjester og spesielt utenlandske besøkere, som altså hele tiden vekter service mot kostnad med våre konkurrenter i andre land når de velger destinasjon.
Norge har 17 000 flere arbeidsledige første kvartal i år mot i 2015. Mange er unge og med innvandrerbakgrunn. Ca 35 prosent av reiselivets ansatte har per i dag innvandrerbakgrunn og ingen andre bransjer har flere ansatte under 24 år.
Vår bransje er en bransje med lavterskel når det gjelder utdannelse og språk for å få jobb. Reiselivet har mulighet å ta imot mange arbeidsledige hvis betingelsene er riktige. Dessverre krever Fellesforbundet mer enn dobbelt så mye i lønnstillegg enn for eksempel industrien. Det resulterer i att vi må se på nedbemanning og ikke en oppbemanning, som vi så for oss når vi gikk inn i det vi trodde var en lys fremtid med lav kronekurs og vekst i utenlandsmarkedet.
Fellesforbundet kriger for lokal forhandlingsrett. For min del er dette ikke noe problem!
Vårt personal kjenner like godt som meg til hva vi har av lønnsomhet. Utbytte til eierne har det ikke blitt noe av det siste desenniet, til tross for at vi fremstilles som en suksess i norsk reiseliv.
Når det gjelder dette kravet er det ikke de frittstående hotellene som er bygget for turistnæringen som setter en stopper. Her er det NHO, på oppdrag for de store kjedene som sitter på sine kontorer i Oslo, Stockholm og Brussel, som er redde for å miste kontrollen.
LES OGSÅ KRONIKKEN (PLUSS): Snart er det bare Børge Brende, Nato og Nord Koreas leder som fortsatt er for atomvåpen
Resultatet om Fellesforbundets pamper får igjennom sin kampsak, er nok dessverre att disse kjedene bare kommer til å outsource enda flere av sine fag til bemanningsbyråer som ikke omfattes av Fellesforbundets krav.
Som jeg ser det er dette er en kamp mellom NHOs pamper, som springer hotellkjedenes ærend og Fellesforbundets pamper, som skal forsvare jobbene sine med å trumfe igjennom lokal forhandlingsrett.
De mener at de da skal fordele det store overskuddet fra noen få eiere av kjedehotell til de ansatte. Jeg er redd for at dette bare høres bra ut i teorien. Min mening er at dette dessverre svekker vår bransje ytterligere og sender oss inn i en fremtid som kommer til å bety et fortsatt etterslep på produktutvikling og vedlikehold, samt at våre konkurrenter i Sverige, Danmark og så videre kommer til å ta flere og flere markedsandeler fra oss.
Jeg håper nå at NHO og Fellesforbundet tar til fornuft og virkelig tenker på reiselivets beste! En lønnsvekst på lik linje med industrien og lokal forhandlingsrett kan i hvert fall vi leve med!
La oss nå alle få komme tilbake på jobb og forberede oss for en sommersesong for å på best mulig måte ta imot alle våre gjester.
Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.
Hør våre kommentatorer på podkast: