I helgen har vi hatt en alvorlig ulykke med basehopping fra fjell. En omfattende redningsaksjon sørget for et heldig utfall. Jevnlig opplever vi redningsaksjoner både i fjellet og på sjøen. Ofte melder debatten seg: Hva skal til for at en utøver av risikosport eller en forlist hobbyfisker selv må betale?

Justisdepartementet sier i et rundskriv at «erstatningskrav kan bare bli gjort gjeldende såfremt den handling eller unnlatelse som har utløst aksjonen, må minst karakteriseres som grovt uaktsom». Dette er blitt tolket restriktivt, og i dag blir det i praksis ikke sendt erstatningskrav etter leteaksjoner med mindre noen har forsøkt å lure redningsetatene. Lovbrudd blir straffeforfulgt, men selve redningsaksjonen betales av staten. Unntaket er Svalbard, som har egne regler.

Uten å ta stilling til den aktuelle hendelsen i Snillfjord, bør det være på sin plass med en grundig debatt om praksisen på dette området. Omfanget av risikopreget friluftsliv og ekstremsportturisme er økende. Da må det kunne vurderes om samfunnet kan kreve at folk betaler deler av regningen for omfattende redningsaksjoner. Vel og merke når det er utvist grov uaktsomhet, slik departementet også åpner for.

Det er selvsagt flere grunner til at vi til nå ikke har hatt slike erstatningssaker. Det å redde liv og helse har alltid første prioritet, og kostnadsspørsmålet vil komme i annen rekke. Det vil også være svært uheldig dersom folk kvier seg for å melde fra om nødssituasjoner fordi de frykter regningen. En annen innvending er at det finnes mange andre eksempler på selvforskyldt ulykke som koster samfunnet store summer.

Det er også vanskelig å avgjøre hvilke situasjoner som skal kunne utløse erstatningskrav. Hvem er mest erstatningspliktig, den dumdristige skikjøreren som utløser ras eller den utrente og dårlig utstyrte turgåeren som trosser all fornuft og roter seg bort?

Til tross for disse innvendingene, er det betimelig å drøfte en innskjerping av praksis. Det vil uansett bare være de mest åpenbare tilfeller av grov uaktsomhet som utløser erstatningskrav. Den som bevisst tar høy risiko, ignorerer anerkjent kunnskap og samtidig havner i situasjoner der redningsmannskapets liv settes i fare, må kanskje kunne forvente en reaksjon. Dette vil også virke preventivt og kan bidra til å forhindre at folk tar unødige sjanser.

Friluftsliv er positivt, og de aller fleste utøvere av ekstremsport er ansvarsbevisste og opptatt av sikkerhet. Uforutsette uhell skal ikke straffes med en regning, men en prinsipiell debatt om erstatning skader ingen.