Sylvi Listhaug (Frp) bidrar med nødvendige endringer på et område som i dag har store svakheter.

Stiller krav: Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) la onsdag frem regjeringens integreringsmelding, der ett av punktene er at asylsøkere som ønsker det kan kan få en slags «hurtigfil» for integrering. Foto: Lise Åserud, NTB scanpix

Hver gang innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug kommer med utspill, blir det mye debatt, for ikke å si hyling og roping. Vi omfavner ikke alle statsrådens forslag og retoriske innpakninger. Men vi har grunnleggende sans for at det tenkes nytt om hvordan en av samfunnets største utfordringer skal løses. Derfor ser vi mye positivt i stortingsmeldingen om integrering som regjeringen la frem onsdag. Tidligere har statsråden snakket mest om de menneskene som ikke skal få opphold. Nå snakker hun også om hvordan vi skal behandle de menneskene som skal bo i Norge.

Det er ikke galt å stille krav til mennesker, enten de har levd lenge i landet, eller er nye her. Så lenge regjeringen er bevisst at mennesker skal vurderes individuelt, og at noen er særlig sårbare, er det bra at Listhaug vil endre flyktningers første fase i Norge. Regjeringen vil i år starte med å teste ut flere modeller for at integrering skal starte på asylmottak. Det som fungerer, vil senere bli innført over hele landet. Asylsøkere som ønsker det, vil kunne få fordeler hvis de bidrar med egeninnsats i et individuelt tilpasset, fulltids integreringsprogram.

Egeninnsats er et ord vi liker. I dag er det for mange program og opplegg som er basert på at oppmøte er det eneste kriteriet som blir vurdert. Dermed blir hovedpersonen snarere passivisert enn stimulert til egeninnsats. I tillegg til raskere integrering, kan asylsøkere og personer som har fått opphold, få økonomiske fordeler.

Ventetiden i asylmottak skal brukes målrettet, og integreringen skal starte så snart som mulig. En hovedutfordring ved opplegget vil være at mange som sitter på mottak ennå ikke har fått behandlet sine asylsøknader. Det har ingen hensikt å integrere de som ikke får opphold. Derfor hviler regjeringens opplegg på at farten blir satt opp på asylbehandlingen og at det lar seg gjøre å peke ut de som med stor sannsynlighet vil få opphold.

En annen utfordring vil være alle som ikke skal på supermottak eller blir del av bonusprogram, og i starten vil de være i flertall. Hvis mennesker ikke integreres, kan det utløse de problemene som skapes av utenforskap. Derfor kan det ikke være slik at de alminnelige mottakene mister penger mens det testes og satses nytt andre steder.

Integreringspolitikken trenger nytenkning, og Listhaugs kursjustering er nødvendig.