Mer politi og soldater rundt filmglitteret på en festival hvor den klart beste filmen så langt også snakker om terror i europeisk hverdag.
Mye er akkurat som før i den 69. utgaven av verdens viktigste filmfestival. Stjernene er her, verdenspremierene rulles ut og en massiv blanding av media, filmbransje og skuelystne er i gang med en festival hvor karrierer både blir født og spås en snarlig død i løpet av 12 dager i mai. Likevel er det noe som er annerledes i år. Det merkes i gatene, i kulissene og i den gigantiske logistikken som må til når over 32 000 akkrediterte fra filmbransjen og 4600 mediefolk skal ut og inn av kinosaler flere ganger om dagen.
Det er merkbart at sikkerhetsnivået er skjerpet etter terrorangrepene i Paris før jul og Brussel i år. Det er mye mer væpnet politi å se i gatene, enkelte dager har det til og med vært soldater å se rundt festivalområdet. Sikkerhetssjekken for å komme inn på visningene er grundigere, nå blir vesker og utstyr kontrollert før man kommer inn i festivalpalasset og ikke rett innenfor.
På åpningsfesten onsdag var det dessuten lett å se en rekke diskrete mennesker som i tillegg til de uniformerte vaktene så ut til å følge påfallende nøye med på hva som skjedde rundt dem. T-ordet har havnet litt lenger fram i samtalene etter nyheten om at det nylig var en stor øvelse hvor det ble simulert et terrorangrep mot festivalen. Bransjebladet Variety meldte torsdag i et lett morbid oppslag at evalueringen av øvelsen viste at angrepet ville ha tatt livet av 30 mennesker om det hadde blitt gjennomført med daværende sikkerhetsnivå. Etterpå er det altså skjerpet.
Det er heldigvis fortsatt filmene som er hovedsaken på festivalen. Noen av dem har klangbunn også mot terror og verdenssituasjonen, med til dels svært originalt perspektiv. Det gjelder i særlig grad den rumenske filmen «Sieranevada» av Cristi Puiu som er den klart beste og eneste priskandidat av de tre første filmene i hovedkonkurransen.
49-årige Puiu startet den rumenske filmbølgen da hans mesterlige «Lazarescus død» om en syk mann i lang natts ferd mot sykehusbehandling vant hovedprisen i sideprogrammet Un Certain Regard i Cannes i 2005. I hans femte spillefilm «Sieranevada» har den egentlige hovedpersonen avgått ved døden alt før filmens start. I nesten tre timer møter vi hans pårørende i forsøk på å få gjennomført et slags gravøl i en leilighet i Bucuresti.
Det er ikke mange filmskapere som bruker tid og kamera som en så førende del av fortellergrepet som Puiu. Det gjør at filmene hans kan virke langsomme til det kjedelige. Kjedsomheten blir imidlertid en verdi. Dessuten fyller han situasjonsbildene av pratende, røykende, drikkende, kranglende og vandrende familiemedlemmer med besk humor og et klimaks i filmens siste del som gir uforlignelig filmfortelling og burlesk bilde på Romania og Europa av i dag.
Handlingen utspiller seg like etter terrorangrepene mot Charlie Hebdo-magasinet i Paris. De nevnes så vidt, i springende samtaler om terror etter 11. september 2009 og Romania under og etter kommunismen. Et par av familiemedlemmene tror 11. september var en vestlig konspirasjon og at George W. Bush egentlig sto bak, men når det kommer til stykket viser det seg at det er sex, utroskap og prestens bekymring for at Jesus har kommet tilbake, men ikke blitt gjenkjent som skaper de livligste diskusjonene.
I «Sieranevada» sklir terroren etter hvert i bakgrunnen av filmen. Det fortsetter den forhåpentligvis å gjøre på festivalen også. Mange av oss har diskutert det tilsynelatende påtrengende truende ved at det ligger et krigsskip utenfor millionærskjoldet av luksusbåter som kranser byen. Torsdag kunne Hollywood Reporter melde at den skumle båten er skipet til Paul Watson og hans miljøaktivister i Sea Sheperd. De skal ha en pressekonferanse lørdag om sine aksjoner mot fornøyelsesparken Antibes Marineland, med Pamela Anderson som trekkplaster. Så får vi se hvor mange som fortsatt griper til b-ordet om henne.