Avgjørende for å få jordbruksavtalen på plass var ti års utsettelse av kravet om at kyrne skal kunne bevege seg fritt i fjøset.
Dyrevelferd er blitt forhandlingskort.
Halvannet døgn på overtid kom Norges Bondelag og staten i mål med en ny jordbruksavtale 1. pinsedag. Kvelden før brøt Norges Bonde- og Småbrukarlag forhandlingene, slik de har gjort seks år på rad nå. Småbrukerlaget bidrar dermed til å undergrave forhandlingsinstituttet som alle bønder er opptatt av å beholde.
Siden det nærmest er blitt normal praksis å hoppe av i sinne, kom ikke forhandlingsbruddet som noen stor overraskelse. Før forhandlingene startet, ble det skapt et inntrykk av godt samhold mellom de to fagorganisasjonene. Bruddet viser noe annet og legger grunnlag for en forsuret stemning fremover. Jordbruksoppgjøret skal bankes på plass før sommeren. Det vil være svært overraskende om ikke avtalen går rett gjennom i Stortinget, uten skarpe merknader fra et bredt flertall.
Avtalen skal gi jordbruket 350 millioner kroner mer å rutte med, hvorav 100 millioner over statsbudsjettet. Resten hentes fra prisøkninger. Småbrukarlaget ville ha langt mer direkte statsstøtte fordi det kommer de små brukene mest til nytte. Det er storbøndene som har mest glede av prisvekst siden de produserer mest. For bøndene innebærer avtalen en mulighet til å øke inntekten med 10 700 kroner per årsverk neste år. Inntektsøkningen blir anslått til 3,1 prosent.
Avgjørende for å få avtalen på plass var ti års utsettelse av kravet om løsdrift, altså at kyrne kan bevege seg fritt i fjøset. Stortinget har for flere år siden vedtatt at all melkeproduksjon skal foregå i løsdriftsfjøs innen 2024. Hensikten er bedre dyrevelferd. Men går det som partene nå er enige om, og det gjør det temmelig sikkert, kan kyrne tjores fast i båser frem til 2034.
Å bruke kravet om løsdrift som forhandlingskort, er meget spesielt. Særlig fordi det er vedtatt for lengst og fordi det ligger utenfor jordbruksoppgjøret. Rundt 70 prosent av melkeproduksjonen skjer i båsfjøs. Samlet vil ombygging koste næringen mange milliarder. Utfordringen er så avgjort størst for små- og mellomstore bruk.
I landbruksvennlige kretser blir utsatt krav om løsdrift fremstilt som et nederlag for landbruksminister Jon Georg Dale (Frp). Men det er sannelig ikke mye nederlag å snakke om, for Fremskrittspartiets landsmøte i vår vedtok en uttalelse som tilsvarer avtalen om ti års utsettelse. Dale har full ryggdekning, og kan skryte av Bondelagets ansvarlighet så mye han bare vil. Han har også god dekning for å hevde at avtalen stort sett er i tråd med den profilen jordbruksoppgjøret har hatt de to siste årene. Det til tross for at Bondelaget har fått til en utjevning av inntektsmulighetene mellom små og store melkebruk.
Senterpartiet er som vanlig mest kritisk, mens tonen blant støttepartiene i sentrum er mild.