Sett fra naturens side var torsdag en brukbar dag på Stortinget. Miljøpolitikerne forbedret stortingsmeldingen om naturmangfold.
Styrking av skogvernet er den viktigste av sakene flertallet i energi- og miljøkomiteen løftet frem. Alle partiene, unntatt Senterpartiet, vil ha en målsetting om at 10 prosent av det totale skogarealet skal vernes. I dag er knapt 3 prosent av den produktive skogen i Norge vernet. Forslaget, som vil få flertall også i Stortinget, inkluderer offentlig eid skog og frivillig vern av privateid skog.
LES OGSÅ: Flertall for å verne skog
Dette er et fremskritt for naturvernet, selv om det mangler både tidsfrist og penger. Venstre, MDG og SV ønsket å gå lenger, ved å tidfeste målsettingen til 5 prosent innen 2020 og 10 prosent innen 2025. De tre partiene fikk heller ikke flertall for et forslag om å pålegge Statskog å unngå hogst i gammelskog med store verneverdier. Miljøpartiet ville i tillegg be regjeringen trappe opp bevilgningene til skogvern til 800 millioner og 1 milliard kroner i de kommende to årene.
Skogvern er viktig for naturmangfoldet, skogen er den mest artsrike naturtypen i landet og nesten halvparten av de truede artene lever her. Samtidig er skogvern kontroversielt. Det er ikke tilfeldig at Senterpartiet ikke er med på vedtaket. Selv om det legges opp til frivillig vern, og selv om flertallets formulering er relativt uforpliktende, bruker direktøren i Norges Skogeierforbund ord som «overraskende og sjokkerende» om innstillingen.
En rekke endringer som er positive for naturvernet, fikk full oppslutning i komiteen. Samtlige partier vil blant annet at det skal utarbeides en plan for marine verneområder, at arbeidet med restaurere ødelagt natur skal trappes opp, at det skal lages en handlingsplan for å bedre situasjonen for sjøfugler og at antall utvalgte kulturlandskapsområder skal økes.
Ikke minst er det positivt at det vil bli flertall på Stortinget for tiltak som ivaretar havnatur og sjøfugl. Flere av fugleartene langs kysten har hatt en alarmerende tilbakegang, og det haster med å finne årsakene og å gjøre noe som kan redde lunde og lomvi.
Stortingsmeldingen har fått mange forbedringer, men, som ventet, er det ikke flertall for flere av de mest konkrete og forpliktende forslagene. Krav om merking av oppdrettslaks, slik at rømt laks kan identifiseres, var det bare SV og MDG som støttet.
Samtlige partier på Stortinget er representert i energi- og miljøkomiteen, men et flertall i komiteen er ikke nødvendigvis flertall i Stortinget. Derfor vil for eksempel ikke tilrådingen om en supplerende nasjonalparkplan, som Ap, KrF, Venstre, SV og MDG går inn for, få flertall.
Partiene Venstre, SV og MDG var dessverre alene om å be regjeringen trekke tilbake rundskrivet fra 2014 som svekker Fylkesmannens rolle som sikkerhetsmekanisme for nasjonale miljøverdier. I dette skrivet fikk fylkesmennene beskjed om å være varsom med å fremme innsigelser i slike saker, noe som har svekket en kunnskapsbasert miljøforvaltning.
Ved å studere komiteens stemmegivning, får man langt på vei en indikator for hvilken miljøprofil partiene har. Med dette som målestokk, kan en slags rangering av miljøpartier bli slik: MDG, SV, Venstre, Kristelig Folkeparti, Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet. Det kan diskuteres om Senterpartiet fortjener sisteplassen, men partiet skiller seg fra de andre i flere saker der de setter primærnæringenes interesser foran naturmangfoldet.
Stortingsmeldingen «Natur for livet» skal behandles i Stortinget mandag, men det er ikke ventet at partiene endrer posisjon fra komitébehandlingen.