Mye penger gir deg ikke nødvendigvis god smak, snarere tvert imot. Derfor skal heller ikke Odd Reitan bestemme byutviklingen.
Glassoverbygde gater? Gondolbane mellom Gløshaugen, Øya og Kalvskinnet? Bruer mellom høye bygninger, tvers over gater og veiter?
Odd Reitan har enda en gang lagt fram sine visjoner for utviklingen i Trondheim, og han mener på ramme alvor at slikt bør vi satse på i den historiske kjernen i den over tusen år gamle byen. Tillat meg å lage en vri på en sang som handlet om en annen kapitalist; Bør Børson: «Ha dokk hørt at’n Reitan vørte toillat?»
Reitan la fram en oppdatert versjon av sin Hjerteplan under Boligkonferansen tirsdag.
LES LEDEREN: Politikerne bør lytte til Reitan, selv om ikke alt er like klokt
Jeg tviler ikke på at han er glad i Trondheim. Jeg tror Odd Reitan har et oppriktig ønske om å bidra til å skape en bedre by, og at det er drivkraften bak hans mange innspill om hvordan byen kan utvikles.
Men han er først og fremst forretningsmann. Dermed har han et helt annet perspektiv på byutviklingen enn de aller fleste av oss. Det som er bra for Reitan, er ikke nødvendigvis bra for alle oss andre. Sagt på en annen måte: Det som gjennom Reitans briller ser tiltalende ut, minner i andres øyne om Disneyland.
Bygningsrådet sier ja til Reitan-eide E. C. Dahls eiendoms utbygging av postkontoret.
Etter hans opptreden under Boligkonferansen denne uka, der han snakket om hvordan Trondheim skal bli «Norges mest åpne og levende by», er det grunn til å minne om hva daværende kommunaldirektør for byutvikling, Håkon Grimstad, sa i 2006.
Også den gangen hadde Reitan store visjoner. - Han er i utgangspunktet bare én av 160000 innbyggere i byen, sa Grimstad. Innbyggertallet i dag nærmer seg 200 000, og det er dermed enda flere som skal ha et ord med i laget.
Med sine over 60 eiendommer i Midtbyen har Odd Reitan allerede mye større innflytelse enn de aller fleste, og han har økonomiske muskler til å sette i gang nye prosjekter som det er lett å si ja til.
Reitangruppen starter nytt investeringsselskap.
Det mest slående med visjonene, bortsett fra de luftige tankene om gondolbane og glassoverbygde gater, er at de er så gamle og at de er gammelmodig tenkt.
- Bilene er kommet for å bli, sa Reitan, som om årstallet var 1972. Han fortsatte med å si at det må legges opp til at de skal kunne parkere. Han snakket som om klimabevisstheten er like lav som for 40 år siden, som om han ikke forstår at færre biler i sentrum er det beste for byen hvis den skal bli mer åpen og levende.
Flere av de andre visjonene han la fram er dessuten hentet fra den såkalte hjerteplanen, som han brukte store ressurser på å lansere i 2006. Glassoverbygde gater, parkering under Olav Tryggvasons gate, NTNU-campus på Kalvskinnet og andre forslag ble nevnt også den gangen.
Visjonen i 2006 handlet også om å dele byen i fire hjertekammer med ulike funksjoner. «Hjertebyen» ble flere år senere forsøkt lansert som et slagord for Trondheim, uten at det slo an.
Men noe har Reitan fått til. Den såkalte hjertepromenaden rundt Midtbyen er i stor grad gjennomført – med unntak av passasjer i Elvegata, der den private eiendomsretten trumfet hensynet til kollektivets beste.
Og selv om noen av oss rynker på nesen av Reitans mest luftige visjoner, kan vi sette pris på at han skaper debatt. Mange flere av de nesten 200000 andre som skal ha et ord med i laget, bør si tydelig ifra om hva slags by de vil ha.