Kamskjellfangst har ennå ikke klatret så høyt i utviklingsstigen at bransjen og myndighetene har brydd seg med å gjøre næringen trygg.

Dødsulykke: Dykking etter kamskjell har mange likhetstrekk med de første cowboyårene med oljedykking i Nordsjøen. Bildet er fra en ulykke ved Frøya i 2009, der en 31 år gammel polsk kamskjelldykker omkom. Foto: Glen Musk, Adresseavisen

Profesjonell dykking for å plukke kamskjell kan sammenlignes med pionerdykkingen i Nordsjøen. Det gir et nyttig perspektiv på hvor kamskjelldykkingen står utviklingsmessig, økonomisk, formelt og moralsk. Med fare for liv og helse tok de tidlige oljedykkerne oppdrag som var godt betalt og ga dem status. Hvis liv og helse hadde vært vurderingskriterier, skulle mange av dykkeoppdragene ikke vært utført. Dessverre var det andre hensyn som veide tyngre: Dykkernes økonomi og oljeselskapenes inntjening.

LES OGSÅ: Regjeringens faktaside om nordsjødykkerne

Flere fatale ulykker, økt kunnskap og teknologisk utvikling førte til at sikkerheten ble bedre. Først i 2014 sa Stortinget «unnskyld» til nordsjødykkerne. En rettssak mot staten og et økonomisk oppgjør satte formelt punktum for en av de styggeste sidene ved norsk arbeidsliv noen gang.

I en stortingsmelding fra 2002 om pionerdykkerne i Nordsjøen karakteriseres virksomheten som «ekstrem og banebrytende». De samme ordene kan brukes om kamskjelldykkingen. Det ser flott ut. Frihetsfølelse, natur, hardt fysisk arbeid og høsting av et bærekraftig naturprodukt. På mange måter er plukking av kamskjell en drøm. Dessverre er det også et mareritt.

LES OGSÅ: Stopper kamskjelldykking på Frøya

Cowboybransje? Jepp. Det er en ganske ny virksomhet som ikke er underlagt særregulering, kun generelle regler. Arbeidstilsynet har kommet slepende etter. Slik var det også i pionerdykkingen. Det tok lang tid før offentlige myndigheter viste mer enn påtatt interesse. Cowboyeri er ikke noe enestående for kamskjelldykking. Slik har det vært – og delvis fortsatt er – i mange bransjer: I landbruk, konvensjonelt fiskeri, gruvevirksomhet, bygg- og anlegg og eiendomsmegling, for å nevne noen. Litt etter litt blir arbeidet mer organisert og regulert – på godt og ondt. Det kan hende at litt av frihetsfølelsen forsvinner, men på den annen side øker også muligheten for å komme hjem til middag.

Farlig? Utvilsomt. Statistisk sett er dykking etter havets delikatesser det farligste yrket som finnes. Kamskjellindustrien er liten og involverer få folk, men sammenlignet med andre og større bransjer er dødstallene skyhøye. Store verdier: Mat fra havet blir utpekt som Norges fremtidige redning. Fortjenesten kan være høy for kamskjelldykkere og andre involverte. Fristelsen er stor. Det er også risikoen.

Behov for teknologisk utvikling: Ofte i arbeidslivet blir farlig, manuelt arbeid erstattet av robotiserte operasjoner. Plukking av kamskjell gjøres manuelt og er farlig. I et slikt perspektiv bør de ettertraktede skjellene plukkes av roboter. Det er sikkert vanskelig å lage en robot som varsomt plukker kamskjell fra sjøbunnen, men oljebransjen har løst teknisk-praktiske utfordringer som ble vurdert som umulige helt til løsningen plutselig lå der. I oljebransjen er omfanget av dykking blitt sterkt redusert. Operasjoner under vann utføres stort sett av roboter som styres av operatører som sitter tørt og trygt på et skip.

LES OGSÅ: - Et yrke forbundet med risiko

Hva med alle andre som har interesse av at det dykkes etter kamskjell? Oppkjøpere toer sin hender og viser til at dykkerne opererer utenfor deres kontroll. Hva med oss som spiser kamskjell? Det er egentlig ikke pent å snakke med mat i munnen. Neste gang du spiser håndplukkede kamskjell, kan du likevel prøve å si ordene «etisk forsvarlig».

Det er ikke sikkert at den flotte, hvite muskelen inni skjellene da vil smake like godt.

Kamskjelleventyret på Frøya: Det begynte på 1990-tallet, og på det meste var mer enn 30 fartøy involvert, hovedsakelig rundt Hitra og Frøya. Siden 2002 har dykkere hentet rundt 10 millioner kilo kamskjell opp fra det kalde havet langs norskekysten. Fra 2006 har antallet aktører gått ned, og i dag er det bare to aktive båter igjen på Frøya. I fjor ble det sanket totalt 555 tonn kamskjell, ifølge Norges Råfisklag. Foto: Kim Nygård, Adresseavisen