Det er absolutt grunn til å se på hele innkrevingssystemet på nytt, slik at det kan bli mer rettferdig og effektivt.

Personbiltrafikken i Trondheim har økt i 2015 og 2016 etter flere års nedgang. Adresseavisen har flere oppslag om hvordan ulike personer mener man skal snu den uønskede trenden slik at man kan oppfylle Bymiljøavtalen som forutsetter nullvekst i personbiltrafikken.

Økning av bomavgiftene nevnes av flere som et tiltak for å dempe veksten. Det er absolutt grunn til å benytte anledningen til å se på hele innkrevingssystemet på nytt, slik at det kan bli mer rettferdig og effektivt og slik at innkrevingssystemet er forberedt for å kunne styre trafikken på en bedre måte, både gjennom prising og gjennom et mer finmasket nett av innkrevingspunkter.

Et alternativ til et mer finmasket nett er at bomavgiften er basert på hvor langt det er kjørt, hvor det er kjørt og når på døgnet det er kjørt.

Teknologien for en slik løsning finnes i dag og det finnes løsninger for hvordan man kan ivareta personvernet. Det handler derfor mest om at noen tør å gå foran og foreslå og gjennomføre en slik løsning.

Trondheim liker å kalle seg for Teknologihovedstaden. Hvorfor ikke vise i praksis at vi er det, og vise vegen for andre byer verden over at det er mulig å gjennomføre et mer rettferdig og effektivt innkrevings- og trafikkstyringssystem enn det vi har i dag.

Innkrevingssystemet som skal delfinansiere Miljøpakkens tiltak består av sju såkalte bomsnitt. Tre av disse bomsnittene er i praksis ikke noen annet enn en bomring på innsiden av Omkjøringsvegen og over Byåsen.

På hjemmesiden til Trøndelag bomvegselskap er takst og rabattsystemet beskrevet for de sju ulike bomsnittene. Noen snitt har høyere priser enn andre, noen snitt har rushtidsavgift, noen har 10 prosent rabatt for brikkebrukere og noen har 20 prosent rabatt.

I tillegg er det spesielle regler for bomstasjonene på Moholt, spesielle tverrgående løsninger, timeregel for passeringer i samme bomsnitt og et tak for hvor mange passeringer man kan bli belastet for per måned. Det finnes vel knapt et bompengesystem i hele verden som har et så komplekst og uoversiktlig takst og rabattsystem.

LES OGSÅ (PLUSS): Forskere anbefaler kraftig takstøkning i bomringen

Hvis innkrevingssystemet i Trondheim også skal brukes som et trafikkstyringsssystem for å oppnå nullvekst i personbiltrafikken, må det gjennomføres en forenkling av takst og rabattsystemet slik at trafikantene vet hva de skal forholde seg til. Det er f.eks. veldig forvirrende at ikke alle bomstasjoner har høyere takster i rushtiden.

Det første forenklingstiltaket må derfor være at alle bomstasjoner i Miljøpakken har høyere avgift i rushtidene, kanskje 2 – 2,5 ganger basisavgift. Det er et paradoks at de to bomstasjonene på E6 Sluppen og Tonstad med de største trafikkvolumene ikke har rushtidsavgift.

Et annet forenklingstiltak må være en harmonisering av takstene slik at det ikke er noen forskjeller mellom Miljøpakkens innkrevingspunkter. En passering i rushtiden på E6 på Tonstad eller på Kroppanbrua koster ni kr, mens en passering i rushtiden på Malvikvegen på Være koster 22 kr.

På Kroppan bru er det 20 prosent rabatt for brikkebrukere, på Malvikvegen er det 10 prosent rabatt for brikkebrukere. Ut ifra et ønske om å redusere de store trafikkstrømmene og ut ifra de store prosjektene som skal finansieres hadde det vært mer logisk og rettferdig om det var omvendt, men et kompromiss er i hvert fall at takstene er de samme.

Økningen på nesten fire millioner elbil passeringer fra 2014 til 2015 nevnes som en viktig faktor mht. veksten i personbiltrafikk. Elbiler må ikke bli en hellig ku som ikke skal belastes noe for bygging av nye veger. Brukere av elbiler har akkurat den samme nytten av effektive og trafikksikre veger som brukere av fossildrevne biler. Det er derfor ikke mer enn rettferdig at brukerne av elbiler er med på å betale for nye veger og at de bidrar mht. å finansiere Miljøpakkens tiltak for gående, syklende og kollektivtrafikk.

En redusert bomavgift for elbiler, f.eks. 50 prosent rabatt, kan være et sted å starte. En bomavgift for elbiler vil nok redusere kjøp og bruk av elbil siden ca. halvparten av elbil eiere oppgir fritak fra bompenger som et kritisk insentiv for kjøp av elbil. Ut ifra et rettferdighetsprinsipp bør imidlertid ikke nullutslipp og mindre støy være et evigvarende alibi for ikke å bidra til mere effektive og trafikksikre transportsystemer i Trondheim.

Statens vegvesen har evaluert Miljøpakken og blant annet sett på fordeling av bomavgift per innbygger i Trondheim og nabokommuner. Trondheim er delt inn i fem soner og innbyggerne i de tre sonene innenfor bomringen på innsiden av Omkjøringsvegen og over Byåsen betaler minst bidrag til Miljøpakken.

For området mellom Nidelva og Omkjøringsvegen (inkl. sentrum og Lade) er betalt bomavgift per innbygger ca. halvparten av det innbyggerne i de to sonene på utsiden av bomringen betaler. Dersom en antar at nytten for Miljøpakkens tiltak er jevnt fordelt på kommunens innbyggere er det vel ingen som kan påstå at det er en rettferdig fordeling av betaling per innbygger i forhold til nytten. Her er det absolutt et potensial for å jevne ut belastningen per innbygger.

Å bruke et innkrevingssystem til både finansiering av tiltak og styring av trafikken krever litt prøving og feiling for å finne den riktige balansen slik at personbiltrafikkveksten holdes på null og inntektene kan oppfylle Miljøpakkens mål.

Et forenklet og mer rettferdig takst og rabattsystem kan være en start for å gjøre det enklere å finne denne balansen. En fortetting av bomstasjoner eller en ny teknisk løsning som omtalt innledningsvis kan være neste skritt.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.

Hør våre kommentatorer på podkast: