Antallet alvorlige dykkerulykker i kamskjellnæringen bekymrer. Næringen må ta et krafttak og Arbeidstilsynet skal bidra med flere tilsyn, og skal vurdere om regelverket må bli tydeligere og strengere.

Arbeidstilsynet vil gi honnør til Adresseavisen som setter dykkernes sikkerhet på dagsorden. Reportasjeserien «Kamskjelldykkerne» bidrar til å belyse hvor kompleks og risikofylt denne næringen er, og hvor stort behovet er for at dykkernes sikkerhet blir bedre ivaretatt. Næringen selv, arbeidsgivere og oppdragsgivere har et stort og viktig ansvar for at flere ikke mister livet på dypet.

Arbeidstilsynet er bekymret over de mange dykkerulykkene, og vi gjør aktive grep for å bidra til å snu den negative utviklingen. Vi vet fremdeles for lite om hvorfor antallet ulykker øker og hva som fører til dem. Derfor nedsatte Arbeidstilsynet i januar i år en arbeidsgruppe som skal levere en rapport 1. juli. Rapporten skal gi oss faglige råd til bruk ved eventuelle endringer i regelverket, retningslinjer og forvaltningspraksis. Dette gjøres i et samarbeid mellom Arbeidstilsynet, yrkesmedisinsk avdeling ved Haukeland Universitetssykehus, dykkerskoler og andre representanter fra dykkermedisinske fagmiljø.

Arbeidsgruppen tar opp mange forslag for å bedre sikkerheten innen havbruk og kamskjellnæringen. Blant annet forslag om bemanning, krav til overflateforsynt luft, line- og talekommunikasjon og registrering og oversikt over dykkeraktivitet. Noen tiltak kan være nødvendig å iverksette umiddelbart, andre vil det være behov for å utrede og sende på høring. Målet er færre ulykker og tryggere arbeidsforhold for yrkesdykkere innaskjærs.

Nå skal vi gå grundig gjennom rapporten med innspillene til hva som bør gjøres for å bedre sikkerheten. Dette inkluderer å vurdere om dagens regelverk, retningslinjer og forvaltningspraksis er hensiktsmessig, eller om det er behov for endringer.

På Frøya har vi fulgt og følger utviklingen i kamskjellnæringen tett, både med tilsyn og veiledning. Vi har samarbeidet med politiet og kystvakta for å få best mulig oversikt over hvor kamskjelldykking foregår og for å være tett på med tilsyn. Vi har samarbeidet med Fiskeridirektoratet og Råfisklaget. Vi har vært pådriver for å styrke den dykkermedisinske beredskapen i Frøya-regionen. Og vi har vært og er en aktiv pådriver til dialog og samarbeid med bransjen selv, for å få til en levedyktig næring der sikkerheten blir ivaretatt. Vi ser at vår oppfølging over tid har hatt positiv effekt. I Adresseavisen 15. juni uttrykker dykkere selv at dykkingen skjer på en tryggere måte og med bedre utstyr nå. Det må ikke herske noen tvil: Det er arbeidsgiver som har ansvaret for at reglene følges og at dykkernes sikkerhet ivaretas. Slik er det i alle bransjer. Også i dykkerbransjen. I risikofylte yrker – som dykking er – er det særdeles viktig at arbeidsgiver ivaretar dette ansvaret.

Oppdragsgivere har også et viktig ansvar for å stille krav og sikre at underleverandørene jobber etter gode sikkerhetsstandarder. For å kunne ivareta sikkerheten, er det nødvendig med god oversikt over hvem som har HMS-ansvaret. I flere dykkevirksomheter er det uklart hvem som har arbeidsgiveransvaret, det er uklare tilknytningsforhold, og uklart om det er arbeidstakere eller oppdragstakere som gjør arbeidet. Kombinert med svikt i det forebyggende arbeidet, øker dette risikoen for ulykker. Her må næringen ta seg selv i nakken.

Risikoen forbundet med dykking gjør det ekstra viktig at arbeidsforholdene er ryddige, ansvarsforholdene klare og at det er en kultur i miljøet for å følge regelverket. Slik er det ikke i alle deler av denne næringen.

«Du setter livet ditt i fare og bryter reglene. Det skjer, og alle vet om det», har en tidligere kamskjelldykker uttalt til Adresseavisen.

Det er avgjørende for sikkerheten at regelverket følges. Vi i Arbeidstilsynet vil følge opp med flere tilsyn. Men Arbeidstilsynet verken kan eller skal overvåke hvert eneste dykk.

Arbeidstilsynet har fått kritikk for å ikke stille strenge nok krav, og vi har fått kritikk for å gi dispensasjoner.

Når bransjen selv presenterer arbeidsmetoder de mener er mer forsvarlige enn det regelverket legger opp til, har vi vurdert deres innspill når vi har gjort våre risikovurderinger. Næringen selv har ment at det har vært tryggere å bruke livline til bøye som ligger og dupper i havoverflaten, enn livline til båt. Når vi har gitt dispensasjoner, er det under strenge vilkår. Men kravene blir ikke alltid fulgt. At det innvilges dispensasjoner reduserer ikke arbeidsgivers ansvar. Arbeidsgiver skal stille til rådighet det utstyret som er nødvendig for å kunne gjennomføre dykkeoperasjonen på en forsvarlig måte. Når en dykker dør, er det åpenbart at noe har sviktet. Derfor har vi nå strammet inn muligheten til å bruke andre arbeidsmetoder enn det som ligger i regelverket.

Arbeidstilsynet har registrert at det benyttes akkordlønn. Regelverket sier at man ikke skal ha avlønning som går ut over sikkerheten. Det skal ikke handle om hvor mye skjell de plukker, men hvor lenge de har lov til å dykke og hvor mange dykk de kan gjøre på en dag. Dette reguleres av tabeller. Når dykkere likevel tøyer grensene for å plukke mest mulig kamskjell, vil vi nå vurdere å benytte muligheten som ligger i regelverket til å ikke tillate et lønnssystem som går på akkord med sikkerheten.

Ingen ønsker at flere dykkere skal betale med livet.