Tone Sofie Aglen

Det blir stadig vanskeligere å forstå forholdet mellom utbyggere og politikere i Trondheim.

Publisert: Oppdatert:
Du leser nå en kommentarartikkel. Den uttrykker skribentens mening.
Det er ikke lett å forstå hva som har skjedd i prosessen med omregulering og plassering av ny skole på Overvik.

Det er ikke lett å bli klok på hva som skjedde da nye Jakobsli skole ble flyttet fra den beste tomta på Overvik til et vernet jordbruksområde på naboeiendommen. Det var i strid med rådmannens opprinnelige anbefaling, det er ikke i tråd med foreldrenes ønsker, det kan forsinke utbygginga kraftig og til alt overmål må det bygges ned betydelig mer dyrka mark. Det er vanskelig å få øye på noen åpenbare fordeler med flyttingen, bortsett fra sett med utbyggernes øyne. De kan tjene mellom 90 og 150 millioner kroner på at skolen blir flyttet.

Enda mer uforståelig blir det når det kommer fram at utbyggerne gjennom sin lobbyist Ketil Fjerdingen skal ha kommet med tilbud om gratis skoletomt mot at området ble regulert til boliger. Det ble tatt imot med åpne armer hos politikere som så for seg 100 millioner ekstra å bygge skole for. Det forteller tidligere kommunalråd for Arbeiderpartiet, John Stene. Geirmund Lykke (KrF) bekrefter Stenes historie. Det omtalte tilbudet skal aldri ha blitt skriftliggjort. Arbeiderpartiets kommunalråd Geir Waage uttaler at han ikke har hørt om tilbudet. Fjerdingen avviser kategorisk å ha kommet med et slikt tilbud. Her står ord mot ord.

LES KOMMENTAREN: Er det pengene eller politikerne som styrer Trondheim?

Det er fortsatt et mysterium hva som førte til at den aktuelle skoletomta ble flyttet. Også landbruksdirektør Tore Bjørkli har fortalt at skole var et avgjørende argument for å omregulere Overvik fra dyrka mark til bolig, et vedtak som utbyggerne har tjent store penger på. Ketil Fjerdingen var en hyppig gjest på rådhuset i denne tiden. Lot politikerne seg overtale av utbyggerne med Fjerdingen i spissen? Kom politikerne selv til at det var en god idé å flytte skolen? Eller har politikerne rett og slett vært naive og i liten grad benyttet muligheten til å fremme kommunens interesser? Vanligvis sitter politikerne med svært gode kort på hånda når områder skal reguleres til nye formål, men det er ikke alltid de benytter dem.

Et lite og uviktig spørsmål er det ikke. Utbyggingene på østsiden av byen tilsvarer størrelsen på en trøndersk by. All utvikling vil være et kompromiss mellom politikk og private interesser, men innbyggerne skal føle seg trygge på at det er hensynet til fellesskapet som er viktigst for våre folkevalgte.

Det største mysteriet er likevel hvorfor politikerne har gått med på å omregulere landbruksarealene på østsiden av byen allerede nå. Det finnes mange byggeklare områder mer sentrumsnært som ikke vil kreve opparbeidelse av helt ny infrastruktur. En fortetting av byen vil også være i tråd med målene om å bygge byen innenfra og redusere transportbehovet. Den muligheten har man i verste fall forspilt med å tilby så mange boliger på jomfruelig mark. En enda mer bilbasert by er det siste vi trenger. Spørsmålet er hvem som bruker makta si best i Trondheim – politikerne eller utbyggerne.