Kongeparet har vært i Trondheim for å feire at det er 25 år siden de ble signet i Nidarosdomen.

Selv om jubileet naturlig nok ikke er en like stor begivenhet som selve signingen, vekket arrangementet gode minner for dem som var til stede i 1991. Alle andre som fulgte med, fikk oppleve Trondheim og Nidarosdomen fra sin beste side.

Programmet for dagen inneholdt en god miks av det høytidelige, det kirkelige og det mer folkelige. Med bassespilling, barn i sentrale roller og hagefest, i tillegg til det rent seremonielle i kirken, ble signingsjubileet gjennomført med en avslappet verdighet som kler vårt kongepar.

Kong Harald og dronning Sonja har, gjennom sine 25 år på tronen, klart å vinne folkets respekt. De har vært en samlende faktor i både sorg og glede. Selv erklærte republikanere anerkjenner dette, og oppslutningen om kongedømmet ligger stabilt på 70-80 prosent.

Trondheim har en lang tradisjon som kronings- og signingsby. I middelalderen ble flere konger kronet her, og fra og med kong Carl Johan i 1818 har alle de sju kongene vi har hatt, blitt kronet eller signet i trønderhovedstaden. Men allerede i 1908 ble paragrafen om kroning fjernet fra Grunnloven, den ble sett på som gammeldags og udemokratisk.

Mange vil si at hele ordningen med et arvelig monarki også er gammeldags og udemokratisk og derfor bør avskaffes. Fra tid til annen får vi tilløp til en debatt om vår styreform. Forståelig nok blusser den opp hver gang noen i kongefamilien har opptrådt i diskutable sammenhenger. I vår var det nok en gang avstemming i Stortinget om monarkiet. Forslaget om republikk ble rutinemessig nedstemt med 137 mot 26 stemmer.

Noen later til å mene at debatt om kongedømmet er en uting, men det er åpenbart at en institusjon som faktisk er gammeldags og udemokratisk, vil bli debattert og kritisert. Nettopp fordi monarkiet fremstår som en anakronisme, stilles det store krav til kongehusets evne til å tilpasse seg samfunnsendringene og til å kunne beherske balansegangen mellom engasjement og innblanding.

Med noen få snubletrinn har kongeparet klart seg rimelig godt, de har folket og et stort politisk flertall på sin side. De er også bærere av en tusenårig tradisjon. Hvor lenge dette holder i fremtiden, er uvisst. Mye er selvsagt personavhengig. Tilhengerne av monarkiet bør være de første til å hilse en bred debatt velkommen. Kongedømmet vil ikke kunne overleve i kraft av tradisjon alene. Det trenger gode begrunnelser og det må kunne forsvares som et godt alternativ.