Odd Reitan har forspilt muligheten til å ta vare på de menneskelige kontinuitetsbærerne ved Britannia Hotel.

Publisert: Oppdatert:
Du leser nå en lederartikkel. Den uttrykker Adresseavisens mening.

I dag ligger det en svane og sover i Trondheim sentrum. I Dronningensgate 5 har nemlig Britannia Hotel stengt dørene. På innsiden skal Odd Reitan, mannen som kjøpte hotellet i fjor, realisere sin drøm. Hotellet blir renovert, oppusset og forandret. Det vil ta halvannet år. Vi håper at svanen da vil strekke hals og komme til seg selv. For Britannia er en viktig del av byens identitet.

I over et århundre har hotellet vært en samlingsplass og et smykke. Først for byens fiff og rikfolk. Men siden også for almuen, et resultat av økende velstand og sosial utjevning i Norge. I forbindelse med stengingen har Adresseavisen fulgt fire av de ansatte på jobb. Servitør Jostein Arntsen (66) har jobbet der siden 1969. Hans fortelling om skiftende klientell er et fascinerende og viktig stykke trondheimshistorie.

Fortellingen beviser også at «den hvite svane» har hatt en verdi som ikke kan reduseres til arkitektur og interiør alene. Denne verdien er lett å glemme, fordi den er flyktig og ikke med letthet kan konserveres på museum. Hotellets sosiale funksjon, dets betydning for byens samfunnsliv og borgere gjennom svært mange år, men også her og nå, veier kanskje tyngre enn en speilsal i nyrokokko.

Samtidig har bevaringen av hotellets fysiske kjennetegn sørget for kontinuitet. Denne har bundet generasjoner sammen og minnet de yngre om Britannias plass i trondheimshistorien. De ansatte selv har også vært viktig for kontinuiteten. På mange vis utgjør de selve kjernen. Flere har jobbet en lang yrkeskarriere og levd et helt liv innenfor hotellets dører. Nå har Odd Reitan gitt samtlige sparken.

Vi kan ikke forstå annet enn at det må smerte dagligvarekongen når hovedtillitsvalgt Kirsten Renaa skriver følgende i onsdagens avis: «Vårt Britannia blir borte, men vi vil alltid kunne huske, og minnene skal vi gjemme her i hjertene våre. Så kan vi ta dem frem når vi trenger dem og kanskje drømme vår drøm om den gode og trygge arbeidsplassen Britannia har vært. Den nye eieren hadde også sin drøm om Britannia Hotel, men den omfattet ikke oss».

SE BILDEFORTELLINGEN: Deres siste dager ved Britannia Hotel

Det er hevet over tvil at hotellet trenger oppussing. Bare slik kan det tiltrekke seg nye gjester, som det er avhengig av for ikke å dø. Hotellkonkurransen i Trondheim, der markedet tross alt er begrenset, er blitt hard de siste årene. Arkitektur og interiør kan fortsatt bevares. Vi føler oss trygge på at Odd Reitan tar dette ansvaret. Muligheten til å ta vare på de menneskelige kontinuitetsbærerne har han dessverre forspilt.

Som en av byens mektigste og rikeste menn kunne han ha løst dette annerledes.