NRK-lisensen er moden for skraphaugen. Et ekspertutvalg foreslår at bidraget til NRK isteden skal betales av hver husstand som en egen skatt.

De første kommentarene tyder ikke på at utvalgets foretrukne modell vil få flertall. Rapporten som ble lagt frem fredag, gir uansett politikerne et godt grunnlag for en beslutning.

Ekspertutvalget, ledet av Tore Olaf Rimmereid, har vurdert fem alternative modeller, flere av dem er inspirert av ordningene i våre naboland. Flertallsforslaget kalles et «NRK-bidrag» og har mye til felles med den tyske løsningen. Modellen er i praksis en boligskatt. Alternativet er den danske varianten, «NRK-avgift», der man betaler uavhengig av hva slags enheter man bruker til å konsumere tv. Utvalget har ikke anbefalt den finske modellen, «NRK-skatt», der alle betaler en inntektsjustert, øremerket skatt.

Rapporten er krystallklar på at dagens lisensordning er gått ut på dato. Nesten alle har i dag god tilgang på tv-sendinger fra NRK uten å bruke et vanlig tv-apparat. Det er blitt stadig flere «lovlige gratispassasjerer» som ser programmene når de vil på en pc eller et nettbrett. Andelen husstander med tv går også nedover, noe som betyr at lisensen snart ikke gir nok inntekt.

Ekspertutvalget er like klar i sin advarsel mot å finansiere allmennkringkasteren direkte over statsbudsjettet. Med en slik modell vil NRK bli avhengig av det til enhver tid sittende politiske flertall, noe som både er uforutsigbart og prinsipielt betenkelig. Dessuten er det krevende å finne 5–6 milliarder ekstra budsjettkroner.

Hovedinnvendingen mot den foreslåtte modellen er at den er usosial. Når avgiften er den samme, uansett boligens størrelse, antall beboere eller inntekt, rammer den skjevt, selv om kostnaden for den enkelte blir omtrent som i dag. Den finske modellen tar hensyn til ulik betalingsevne og kan innkreves over skatteseddelen. Ulempen er at husstander med to middels eller høye inntekter da må betale en del mer enn i dag.

Ledende politikere fra et flertall av de politiske partiene er relativt tydelige på at de ikke er begeistret for «den tyske modellen» som utvalget foreslår. Det mest sannsynlige – og fornuftige – er en variant av den finske modellen. Uansett løsning, må finansieringen av NRK oppleves som rettferdig og være enkel å gjennomføre.

Det viktigste er at allmennkringkasteren beholder sin uavhengighet av skiftende politiske regimer. Det vil være uholdbart dersom NRK må passe seg så de ikke irriterer finansministeren og blir salderingspost på budsjettet.