Regjeringen la mandag frem forslag om å ta bort flere trygderettigheter som særbehandler flyktninger.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie ønsker at flyktninger skal ha samme vilkår som andre grupper. Dersom forslaget får flertall i Stortinget, vil flyktninger miste særrettigheter til blant annet alderspensjon og uføretrygd, og det vil bli stilt krav til lengre botid i landet.

I hovedsak er forslagene til innstramminger fornuftige, men det er viktig å bruke høringsperioden til å fange opp og luke bort utilsiktede virkninger. Allerede advares det om at noen av forslagene vil ramme flyktninger som har særlig store vansker med å få jobb, og at vi på denne måten kan skape mer fattigdom.

Begrunnelsen for tiltakene er tredelt: Regjeringen ønsker å stimulere til størst mulig deltakelse i arbeidslivet, de ønsker å gjøre det mindre attraktivt å komme til Norge, og de vil at regelverket skal være mest mulig rettferdig og bærekraftig. I tillegg skal de kutte kostnader.

Å få flest mulig flyktninger i arbeid hurtigst mulig, er en målsetting alle støtter, men det er usikkert hvor stor effekt forslagene vil ha. Det er ikke opplagt at dårligere utsikter til alderspensjon og uføretrygd bidrar til at flere blir sysselsatt. Derimot er det sannsynlig at innstrammingene vil bli oppfattet som nødvendige tiltak for størst mulig likebehandling. Nå blir reglene like for flyktninger, andre innvandrere og nordmenn som har bodd lenge i utlandet.

At det skal bli vanskeligere å ta med seg trygdeytelser ut av landet og at det ikke vil bli like lett å få tilgang til kontantstøtte, er også fornuftige tiltak som både kan hindre misbruk av ytelser og føre til bedre integrering. Som erstatning for særrettighetene som nå foreslås fjernet, vil regjeringen innføre en behovsprøvd minstestønad som må fornyes hvert år.

Forslagene som statsråden nå legger frem, og de øvrige tiltakene som det er blitt enighet om i vår, er en følge av fjorårets store tilstrømming av flyktninger og asylsøkere. Politikken måtte tilpasses en ny virkelighet. Det gjelder selv om det i løpet av første halvår i år har kommet langt færre asylsøkere til Norge. Tallet er det laveste på nesten tjue år.

Dessverre er det ikke slutt på krig og konflikter i verden. Vi må regne med at det igjen vil være flere som banker på døra til landet vårt, og vi må være i stand til å hjelpe mange av dem som trenger det. Nettopp derfor er det viktig å ha ordninger som er bærekraftige og langsiktige og som har legitimitet i befolkningen.