Det er midt i sommeren. Juli-varmt. Juli-vått. Jeg tilbringer dagene øst i Oslo. På Vålerenga. Kaller den vesle pendlerleiligheten min hytta, og rusler rundt i nærmiljøet.

Det er alltid et privilegium å se verden fra østkanten. Her var industrien, skitten og fattigdommen. Her bygde den unge staten Norge skoler, bibliotek og anla parker. Velferdsstaten ga tilgjengelighet for alle. Slik vedtok demokratiet at klasse ikke lenger skulle være bestemmende for folks liv. I dag utsettes bydelen for et regnskyll uten like.

LES OGSÅ SIGNERT: Folket har talt, men

Været raser over oss i vill fart. Regn – sol. Regn – sol. I et opphold mellom bygene trår jeg forsiktig igjennom det dyvåte gresset i bakgården. Vet at under meg er lag med jord og stein og at under det igjen, dypt der nede ligger magmaen, brennheit og glødende og minner oss på at jorda enda er ny, at vi mennesker, født i øst eller vest, vandrer rundt på den samme sprø skorpa på ei kule kalt Tellus som daglig danser sin langsomme dans i et lufttomt mørke rundt sola.

Det er ikke sånn at jeg går rundt og tenker på det. Men jeg tror at folk i Carlsbad, New Mexico gjør det. I hvert fall oftere enn oss. For bakken i byen deres buler. Eller synker. Byen kan implodere, sier ekspertene. Eller eksplodere og så forsvinne i et enormt synkehull.

To slike hull har den siste tiden oppstått utenfor byen. Årsaken er oljeboring. Flere selskaper pumpet på åttitallet vann inn i et saltlag rundt 120 meter under overflaten i området. Millioner liter saltlake ble sugd ut.

Saltlaken ble brukt under oljeboring, og der oljebrønnene lå er grunnen nå så faretruende tynn at myndighetene har erklært unntakstilstand.

Bildet av et tilsvarende synkehull som åpnet seg ved byen Artesia, New Mexico i 2008, viser et enormt, sirkelrundt basseng fylt med myrbrunt vann midt i ørkenen. Bilveier fører inn til det fra alle sider. Det er en innsjø, et øye, en edderkopp.

Beboerne i Carlsbad har også andre grunner til å være mer kjent med det som befinner seg under bakkenivå enn de fleste av oss. Utenfor byen, midt i Chihuahuan-ørkenen, ligger et kompleks av kalksteinsgrotter. Grottene rommer gylne haller der stalaktitter former seg som orgelpiper, huler dekket av hvite kalsiumperler og underjordiske sjøer med glassklart, grønnskimrende vann. De er også hjem for millioner av flaggermus.

LES OGSÅ SIGNERT: Demokrati satt på prøve

I mellomkrigstida drev man gruvedrift her. Man gravde ut guanoen flaggermusene etterlot seg og solgte den som gjødsel. Guano var big business før kunstgjødsel kom på markedet.

I dag er driften nedlagt, men fortsatt strømmer flaggermusene ut av huleåpningene ved solnedgang. Ørkenen farges rød. Inne i hulene er et mørke uten vekt. Faller du, faller du dypt.

Jeg står i gresset. Det begynner å regne. En katt søker ly mellom søppeldunkene. I Carlsbad er det unntakstilstand. 26 000 mennesker kan miste jobb og hjem. Den er skjør, den jorda vi trår på.

Jeg borer tærne ned i sommergresset. Kloden krummer seg. Himmelen mørkner. Er kompakt og tett som bomull. Et lyn flerrer mørket. Jeg tenker på synkehull. Grotteganger. Oljeboring. Guano.

Står og lar regnet fare ned over meg. Over bakgårder og portrom og videre ned og inn i bakken.