Jakob Våthatt – 25. juli

Mot slutten av juli fryktet bøndene for at høyavlingen kunne bli ødelagt av regnvær. Festdagen for den hellige apostel Jakob ble derfor på folkemunne kalt Jakob Våthatt.

Jakob tilhørte den indre krets av Jesu disipler, men det står ikke så mye om ham i Bibelen.

Ut gjennom middelalderen ble det imidlertid spunnet et vell av legender omkring hans liv og virke.

Ifølge evangeliene var apostlene Jakob og Johannes brødre, deres far var fiskeren Sebedeus. Begge brødrene var til stede da Jesus vakte synagogeforstanderen Jairus’ datter til live. Peter og de to brødrene var med Kristus opp på Forklarelsens berg (senere identifisert som Tabor), der Jesus ble forvandlet foran øynene på dem. Brødrene var også til stede i Getsemane hage natten før Jesus ble korsfestet.

På 1200-tallet kompilerte Jacobus de Voragine en samling av helgenlegender som snart fikk betegnelsen «Den gylne legende».

Les også: «Natten i natt er hellig. Noen skal dø i natt»

Verket var et av de mest populære og betydningsfulle arbeider som ble skriftfestet i middelalderen og skildrer et utall dramatiske og utrolige hendelser som ble de hellige menn og kvinner til del.

Om Jakob heter det her at han etter Kristi himmelfart misjonerte i Judea og Samaria før han dro til Spania for å spre det gode budskap der. Han lyktes dårlig, og tok med seg syv av sine ni disipler tilbake til Judea.

Her kom Jakob i konflikt med trollmannen Hermogenes. Hermogenes sendte av gårde sin disippel Filetus og noen fariseere som skulle overbevise folket om at Jakob for med løgn.

Endskapen ble likevel at Jakob omvendte Filetus, som i sin tur rådet Hermogenes til å la seg døpe.

Trollmannen bad sine djevler om å føre Jakob og Filetus til seg. Jakob ba på sin side en engel om å befri dem og i stedet hente Hermogenes. Fortellingen endte med at trollmannen kastet sine bøker på havet og lot seg døpe sammen med mange jøder.

Les også: Så inn i Norden feigt

Dramatikken var ikke slutt med det. Jakobs suksess som misjonær falt ypperstepresten Abiatar tungt for brystet. Han befalte at Jakob skulle føres med et rep om halsen til keiser Herodes Agrippa. Herodes besluttet at Jakob skulle halshogges; han ble den første av apostlene som led martyrdøden. Dette skal ha skjedd 25. juli i året 44.

Legenden forteller videre at de syv disiplene som hadde fulgt Jakob til Judea tok levningene med seg på en seilas som en Herrens engel styrte til Galicia, der den hedenske dronningen Lupa regjerte. Hun sendte dem videre til kongen av Spania, som kastet følget i fengsel.

De ble imidlertid befridd av en engel og etter mange viderverdigheter kom Jakobs legeme til Lupas slott. Dronningen ble omvendt og lot bygge en kirke over Jakobs grav. Dette skjedde i Compostela.

Les også debattinnlegget: - Hjelp, noen har stjålet identiteten min på Facebook

På grunn av den mauriske okkupasjonen skal Jakobs grav ha gått mer eller mindre i glemmeboken, men ikke desto mindre ble den et viktig instrument for gjenerobringen av området.

Ifølge en legende som ble nedskrevet omkring 1165 skal Jakob ha åpenbart seg for Karl den store tre ganger og bedt ham befri gravplassen fra sarasenerne. Veien skulle han finne ved å følge Melkeveien. Det heter videre at keiseren utførte oppdraget.

Etter at Jakobs grav så å si ble gjenfunnet på 800-tallet, ble Santiago de Compostela et viktig pilegrimsmål for de kristne. Jakob ble markedsført som den kraftfulle forsvareren av kristenheten mot maurerne, noe som ble bevitnet av mange mirakuløse fortellinger. Jakob fikk tilnavnet «Matamoros» som betyr «Maurerdreper».

Les også debattinnlegget: - Rema ødelegger butikksenter

Mange klostre ble reist langs pilegrimsleden, særlig i Nord-Spania. Høydepunktet for kulten var fra 1100- tallet til 1400-tallet.

I den senere tid har Jakobs grav fått en revitalisering som pilegrimsmål. Moderne pilegrimer kan passere forbi helgenens levninger som er skrinlagt i krypten under den storslåtte katedralen i Compostela. Pave Leo XIII utstedte i 1884 en bulle som slo fast at relikviene av Jakob var autentiske, men mange katolikker tviler på apostelens tilstedeværelse i Spania både før og etter hans død.

Etter hvert ble også ikonografien knyttet til Jakob endret. Før 1200-tallet blir Jakob i likhet med de andre apostlene fremstilt med tunika og kappe og med en bok eller bokrulle i hånden.

Senere kan han bli fremstilt med sitt avrettingsvåpen, sverdet. Etter hvert ble det så mer vanlig å vise ham som pilegrim med stav, veske, den karakteristiske hatten og ett eller flere muslingskjell. Pilegrimene brakte gjerne med seg slike skjell hjem.

Les også debattinnlegget: «Alt det vonde han har prøvd å legge bak seg, kommer veltende tilbake som en tsunami»

Presten i Oppdal hadde i slutten av katolsk tid en messehagel med et broderi av St. Jakob som pilegrim.

Ifølge Frostatingsloven skulle Jakobsmesse 25. juli feires som helligdag med faste. I Nidarosdomen var det i 1430 et alter viet til apostlene Johannes og Jakob. Alteret skulle ha inntektene av det såkalte «mikkelskornet» fra bygdene i Orkdalen. I England ble over 400 kirker dedisert til Jakob. I Norge kjenner vi bare tre middelalderkirker som har hatt en slik dedikasjon (ingen i Nidaros bispedømme).

Jakobsmesse er markert på praktisk talt alle norske primstaver. Det vanligste symbolet er en sol. Dernest følger et blad med nervetråder, som kan være en utvikling av skjellet. Ellers forekommer kors og i noen tilfeller den karakteristiske hatten.

Når det gjelder folkelige forestillinger, er disse gjerne knyttet til frykt for nedbør. På Inderøya ble det sagt: «De blir vel te at det dryp tu hatta i år å». Presten Wille skrev som følger: «Jakob Vaadhat, kommer og pisser paa Humlen. Er den vaad, da bliver der en vaad Høsttid».

Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.