Han kaller Donald Trump for sin «daddy», feminisme for «kreft», og med en salig blanding av narsissisme og karisma får han sin skare av følgere til å gyve løs på hvem som helst. Men nå er Milo Yiannopolous bannlyst fra Twitter.
Milo er en karakter jeg har fulgt lenge. Han er en frontfigur for «alternative-right» bevegelsen. En internettbevegelse som har eksplodert i størrelse de siste tre-fire årene, særlig i Storbritannia der Milo er bosatt, og i USA. Bevegelsen er ikke noen organisasjon, men en samling personer som er enig i den samme ideologien og deltar i debatt og aktivisme på nett. Mange er nordmenn.
Deres hovedoppgave (om man skal peke på noe konkret blant de hundretusenene som deltar) er kampen mot «the regressive left». Begrepet peker på den delen av venstresiden som visstnok tar toleransen for langt, og tolererer også de intolerante. På mange måter ligner det på Sylvi Listhaugs «godhetstyrrani» - man blir så snill at man lar de slemme overta samfunnet.
Bevegelsen er en reaksjon på venstresidens angivelige overtoleranse. På feminismen, på antirasismen, på sosialdemokratiets mangel på en virkelig hard hånd. Men den skiller seg betydelig fra den «vanlige» høyresiden (derav «alternative») ved at de ofte er svært kritiske til markedet og etablissementet. Ingen mobiliserer så kraftig mot handelsavtaler, korrupsjon eller maktmisbruk som «alternative-right».
Debatten om Tax-free engasjerer: «Det er lite å vinne, men mye å tape om taxfree-ordningen fjernes»
Ifølge dem pågår det en kulturkrig der ytringsfriheten, retten til å kritisere hvem de vil, når de vil, på hvilken måte de vil, er det sentrale. Man må kunne kritisere alle – inkludert minoriteter. Den moderne feminismens fokus på å få kvinner og minoriteter inn i popkulturen, inn i lederposisjoner, på å velte den strukturelle undertrykkelsen, er det «alternative-right» kjemper hardest imot. Som en mindre nøktern Kjetil Rolness.
Og nå er deres galleonsfigur bannlyst fra den største plattformen for kritikk av alle: Twitter. Begrunnelsen er at Milo tweetet mot Leslie Jones, skuespillerinne i relanseringen av Ghostbusters og komiker kjent fra Saturday Night Live. Følgerne hans fulgte naturligvis etter med kritikk og debatt. Grunnen til det hele er at Ghostbusters bruker fire kvinner i hovedrollen istedenfor menn.
Her er en av de mildere tweetene. Flere kan du se hos @Lesdoggg
Problemet er bare at en betydelig andel av hans 340 000 følgere ikke debatterer og kritiserer, men rett og slett går til angrep. Sprer sexisme og rasisme. Resultatet er at Leslie Jones gir etter for hatet, og selv sletter sin twitterbruker.
Dette er ikke det første tilfellet av personer som har gitt opp Twitter som følge av «alternative-right» bevegelsen, gjerne med Milo i spissen eller som støttespiller. Parallellen til de utallige offentlige personene i Norge som har gitt opp på sosiale medier er åpenbar.
Mer debattstoff: Regjeringen vil styrke Stiklestad
Allikevel: La meg være presis, Milo har aldri selv direkte oppfordret til hat eller internett-korstog. Men han vet hvilken makt han har, og han bruker den under skalkesjulet av at han ikke kan ta ansvar for hva hans følgere gjør. Som i og for seg er helt korrekt, men da kan man i alle fall oppfordre til å ikke spre hat eller lignende. Noe slikt gjør han aldri. Tvert imot, like etter Jones fortalte om sin opplevelse, tweetet han «Alle får hatmail for faen». Ikke akkurat et forsøk på å stoppe det hele.
Dermed står
Twitter overfor et vanskelig spørsmål: Denne personen er en forvalter av hat, som kan dirigeres i
den retningen han selv vil når som helst. Skal Twitter bare stå og se på mens han tvinger flere og flere av plattformen?
Nei. Det kan de ikke. Rett og slett av hensyn til sine egne markedsinteresser. Hvis Twitter ønsker å overleve må de sørge for å få kjendisene, som i stor grad har forlatt plattformen, tilbake. Her tar de det redaktøransvaret som seriøse medieplattformer lenge har etterspurt på alvor, og de vil forhåpentligvis tjene på det.
Skal vi tro IT-avisens kommentator Trond Bie er dette imidlertid det endelige beviset på at «nettet har mistet ytringsfriheten». Først og fremst bør Bie forstå begrepet ytringsfrihet, som er friheten til å ytre deg uten at noen bruker tvang for å forhindre deg. At Twitter ikke lar Milo (riktignok indirekte) skape korstog mot andre brukere er ikke en innskrenkning i ytringsfriheten, det er bare Twitter som mener deres retningslinjer er brutt. Akkurat som jeg til daglig refuserer innlegg som debattjournalist fordi vi mener de ikke fortjener plass i spaltene.
Det handler ikke om ytringsfrihet, men om debattklima. Når Milo skaper et klima det er umulig for andre å leve med, så er det Milo som må bli stengt ut. Det handler ikke om meningene hans, det handler om at han rett og slett er en forvalter av hat. Og han forvalter det dårlig.
Da er det helt riktig av Twitter å bannlyse han, og det er en praksis som bør følges opp.
Les også: «Ja, jeg ville valgt den samme utdannelsen om jeg fikk velge på nytt»