Tror du planene om et Trondheim Monstrum på Nidarø består bestemorstesten?
Jeg er ikke bestemor. Kanskje blir jeg det ikke heller. Men i politikken fant jeg ut at det var lurt å tenke som en. Særlig i bygningsrådet.
Konservative sier gjerne at vi skal forandre for å bevare. I det legger man et ønske om en samfunnsutvikling som tar med seg det beste fra fortiden inn i fremtiden.
Les også: - Monsterhallen vil være en skamplett for byen og gjøre uopprettelig skade
Samfunnsutviklingen skal i seg selv bidra til å ivareta det våre forfedre har skapt slik at nye generasjoner får glede av det på samme måte som vi har hatt, eller helst enda mer.
Uavhengig av politisk ståsted mener jeg dette burde være et grunnleggende hensyn i byutviklingen.
Vi bor i en mer enn 1000 år gammel by, som ulike tider og mennesker har satt sitt preg på.
Les også: Der det alltid skjer noe nytt
I år er jeg så heldig å være turist i egen by.
Å gå gjennom veitene, se opp på husene jeg går forbi, se utover elveløpet fra gamle Bybro eller sitte på en kafé på Bakklandet, gir glede som knapt kan beskrives.
Men hvordan byen har utviklet seg, beror ikke på tilfeldigheter. Lite helhetlig planlegging, kanskje, men ikke tilfeldigheter.
Les også: Kan jeg bare få si at jeg elsker norske menn!
Hver gang noe bygges, rives eller blir stående til forfalls, er det resultat av bevisste valg. Mange av disse valgene er gjort av Trondheims politikere.
Og her er det bestemorstesten kommer inn.
Etter at jeg hadde sittet en liten stund i bygningsrådet og truffet ulike beslutninger om hvordan nye bygg skulle se ut og hvor de skulle ligge, begynte jeg å tenke mer og mer på at jeg var med på å skape historie.
Jeg testet meg selv: Vil dette være noe jeg med stolthet kan fortelle mine barnebarn at mormor har vært med på å bestemme?
Les også: «Han kan være med neste buss, for rullestolplassen er allerede full av bagasje»
Trolig vil jeg ikke være like fornøyd med alle valg jeg har tatt. Likevel bør noen regler følges i politikkens landskap så vel som på fjellet: Vend i tide, det er ingen skam å snu.
Når det gjelder planene om utbyggingen på Øya, har noen skjønt nettopp det. Byutvikling handler ikke om å forandre for å forandre, men for å bevare.
Og Øya, eller Nidarø, er en arv vi trondhjemmere bør forvalte med omhu.
Les også: Jo, jeg har felt noen tårer for at Trondheims siste videobutikk legges ned
For snart fem år siden skrev arkitekt Ole Wiig kronikken Smaragdene på Nidarø.
Her peker han på hvor få sentrumsnære parkområder Trondheim har sammenlignet med andre større byer, og hvor viktig det er å ta vare på Nidarø som et tilgjengelig, grønt rekreasjonsområde for byens befolkning.
I kronikken sammenligner Wiig Nidarø-området med Frognerparken.
Der Frognerparken forble en park etter Jubileumsutstillingen i 1914 – i dag en av hovedstadens flotteste attraksjoner – ble Nidarø etter Trøndelagsutstillingen i 1930 gradvis bebygget.
Nå ønsker et flertall i Trondheim bystyre å bygge Nidarø ytterligere ut, et Trondheim Monstrum, som det har blitt kalt.
Sikkert er det i alle fall at et digert bygg midt i hjertet av Trondheim ikke vil bestå noen bestemorstest.
Jeg håper trondheims folkevalgte også ser det. Det er ennå ikke for sent.
(merethe.ranum@outlook.com)
Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger