Nei, det handler ikke om mannen bak nynorsken – en viktig nasjonsbygger i siste halvdel av 1800-tallet. Dette handler om oljeplattformen Ivar Aasen- og nasjonsbygging i dag.
For noen uker siden var jeg med plattformdekket til Ivar Aasen gjennom Suezkanalen, 17 mil gjennom et område fullt av oljeressurser, religiøse, kulturelle og politiske konflikter. Plattformdekket kom fra Singapore der det ble bygget. Det ble fraktet av et kinesisk selskap 16.000 kilometer på 35 dager til feltet på Utsirahøyden. Det er omtrent like langt Aasen vandret i sitt liv. På feltet ble det løftet ned på et understell bygd på Sardinia, med millimeterpresisjon av et italiensk selskap. 15.000 tonn ble løftet på plass, inkludert et boligkvarter bygget på Stord.
LES OGSÅ SIGNERT: Til dere som slengte ut. Derre bruke dæm NAV-penger på
Da var det allerede lagt ned flere mil rørledninger med stål fra Japan, med beskyttelse fikset på Orkanger og spolet opp i Gulen før det ble lagt ned på havbunnen. Elektriske kabler er trukket, produsert i Karlskrona. Dette skal nå kobles opp med utstyr produsert mange steder – ikke minst på bedrifter langs hele norskekysten.
Nå er det norske Aibel som skal sørge for at alt kobles sammen på riktig måte slik at kontroll- og styringssystemet til Siemens (Trondheim) kan brukes. Før dette har geologer og petroleumsteknologer sittet på Torvet i Trondheim for å finne hvordan oljen langt ned i bakken skal hentes opp. Den danskeide riggen har boret brønner flere kilometerlange styrt opp og ned etter hvert som boringen skrider fram nede i bakken. Det er som å treffe Rockheim når du starter boringen på City Syd, samtidig som du unngår Nidarosdomen. Det er avansert presisjonsarbeid.
LES OGSÅ SIGNERT: Trondheim bør ta opp kampen om Europas gründerby
Når den første oljen hentes opp i desember er det kanskje 5000 mennesker over hele verden som har bidratt for å dekke det behovet for olje som fortsatt er i verden – og for å skape verdier for det norske samfunnet. 78 prosent av overskuddet går til statskassen. Det er moderne nasjonsbygging.
LES OGSÅ KRONIKK: Trondheim trenger en strategi for byutvikling
De fleste som leder arbeidet med Ivar Aasen bor i Trøndelag. Prosjektdirektøren bor i Trondheim, den ansvarlige for byggingen av plattformdekket på Inderøy, den ansvarlige for transport og installasjon i Levanger - for å nevne noen. Hvis du har kommet så langt i denne saken om moderne teknologi, globalisering, verdiskaping og nasjonsbygging, slår det deg at dette visste du ikke. Det er ikke så rart. Det er skrevet mer om Rock City enn om Ivar Aasen. Er det mer spennende med et prosjekt til 28 milliarder styrt fra Torvet i Trondheim enn et havarert prosjekt i Namsos?
Jeg mener at dette er noe som skal vises fram på et opplevelsessenter med vekt på teknologi. Kanskje kan ungdommen prøve å finne oljen virtuelt slik de nå springer rundt for å finne Pokémon. Det er tross alt petroleumsressursene som er den viktigste grunnen til vår velstand. Oljeprisen er fortsatt den viktigste prisen i Norge – enten vi vil eller ikke. Kultur er viktig, det er blant annet det vi lever for. Men vi må også vise fram det som ligger bak det vi lever av. At det er viktigere for en teknologihovedstad å vise fram de store teknologiske og verdiskapende nyvinningene, betyr selvfølgelig ikke at vi også skal glede oss over Ringve, Sverresborg og Rockheim.
LES OGSÅ KRONIKK: Det å bli båret av andres tro
At noe er viktigere, betyr ikke at det andre er uviktig. Adresseavisens leder har forstått dette, og understreker at det er noe som mangler i Trondheim – at det ikke er et enten – eller, men et både- og. Den som ikke forstår at spennende teknologi trekker folk har ikke fulgt mye med. Den siste måneder er den virtuelle leken Pokémon mer omtalt i mediene enn det amerikanske valget.
Svært mange av de teknologiske nyvinningene som har gitt oss det norske oljeeventyret er utviklet i Trondheim. Det må vises fram med stolthet. Samtidig skal vi vise fram, kanskje følge virtuelt, hvordan forskere i Trondheim løser problemet med fangst og lagring av CO₂. Det er jeg overbevist om at vi klarer – og jeg er sikker på at mange vil følge det med stor interesse på det opplevelsessenter som blir en av regionens viktigste oppgaver det neste tiåret.