Tre menn i 30-årene og en jente på 19, dopet på store doser MDMA, hadde sex i en hytte. Jenta anmelder voldtekt.

Mennene frifinnes selv om et flertall av dommerne mener de bør straffes. Forståelig nok reagerer mange, sterkt. Selve dommen er kommentert av flere, men det er ikke bare dommen i seg selv som er interessant.

Professor Hans F. Marthiniussen og strafferettsadvokat Jon Christian Elden sier til Dagbladet at saken kan ankes til Høyesterett på grunn av manglende begrunnelse. Mindretallets begrunnelse er veldig tynn, og de drøfter ikke om mennene kan domfelles for grovt uaktsom voldtekt etter strl. § 293. Dette kan være saksbehandlingsfeil.

Det er dessverre slik at dommen – selv om den nettopp kom opp i media – er nesten en måned gammel. Ankefristen i straffesaker er på to uker. Saken er nå vedtatt av statsadvokaten, og dermed er det ikke lenger mulig å ta saken for Høyesterett.

Singel mor måtte ta sparepengene til barnet sitt for å få sosial stønad fra Nav.

Andre stiller spørsmål ved hvordan det har seg at mennene må betale oppreisningserstatning samtidig som de blir frikjent. I dette tilfellet er begrunnelsen at erstatning kun trenger flertall, altså fire av syv dommere, mens straff krever fem av syv. Vanligvis er reaksjonene på forskjellen i bevisbedømmelse mellom sivile og straffesaker. Sivile saker krever nemlig bare sannsynlighetsovervekt, mens straffesaker krever at det er bevist ut over en hver rimelig tvil.Problemet med å ville endre beviskravet eller kravet til kvalifisert flertall er at man ikke kan senke terskelen for straff uten å bryte med andre sentrale rettsprinsipper. Alternativet blir å øke terskelen for erstatning. Dette vil kun gå ut over offeret, som ikke lenger får noen anerkjennelse for det man er utsatt for.

Men det største temaet har nok vært offentliggjøringen av de frifunnedes navn. Først og fremst: Det er veldig forståelig at offeret her går ut med navnene. Jenta fikk en dose på minimum 250 mg MDMA og andre rusmidler, hvorpå mennene tok henne med til en fjellhytte og hadde sex med henne i mange timer. At voksne menn i 30-årene gjør noe slikt er helt åpenbart svært kritikkverdig. Såpass at man med god grunn kan hevde slike handlinger burde vært straffbart i seg selv, om så det var frivillig.

Les også: Til dere som slengte ut: «Herregud, å sånt bruke dæm NAV-pængan sine på»

Samtidig er det viktig for oss andre å huske at mennene er frikjent. Vi som samfunn har bestemt at et rettssystem er den beste måten å straffe noen på for visse typer handlinger. Når dette systemet svikter er det ikke de vi mener burde blitt straffet som må få kritikk, men systemet.

Dommen har store mangler. Disse må kritiseres. Still spørsmål til meddommersystemet. Politiet som generelt ikke etterforsker voldtekt grundig nok må kritiseres. Politikerne som ikke gir dem nok midler til dette må kritiseres. Holdninger om hva som er greit å gjøre med en neddopet person må kritiseres. Media som ikke var raskt nok på ballen, slik at ankefristen gikk ut før flere ble oppmerksom på de mulige saksbehandlingsfeilene, må kritiseres. Men å kritisere mennene kan ha mange uheldige følger:

De er familiefedre. Offentlig heksejakt vil få konsekvenser for barna. Andre personer med lignende navn kan bli blandet inn. Senest i går så jeg flere navn som ikke var riktige ble nevnt i relasjon til denne saken. Det er derfor vi har et formelt system som i alle fall forsøker å ivareta rettssikkerheten til alle.

Å ha en rettsstat er ofte vanskelig. Dette er et av de tilfellene. Men vi må bare stå i det.

Kommentar: Bryr ikke Gunnar Bovim seg om likestilling?

Tarjei Ellingsen Røsvoll. Foto: Vegard Eggen