Å være teknologihovedstad handler ikke om å ha noe å vise frem til turister. Det handler om å levere resultater.
De siste par ukene har debatten gått om å bygge et opplevelsessenter for teknologi i Trondheim. Det er et godt tiltak det er lett å støtte. Men det gjør ikke byen til en teknologihovedstad.
Trondheim har mye av det som skal til for å lykkes som et sentrum for kommersialisering av teknologi. Forsknings- og utdanningsmiljøene ved NTNU og Sintef står selvfølgelig sentralt. Men også utenfor de store institusjonene blomstrer det.
Arbeidsfellesskap som Digs og Work-work tilbyr både billige kontorplasser og ikke minst miljø hvor en kan bli inspirert, få hjelp og dumpe borti akkurat de personene en trenger for å ta ideen videre. Technoport bidrar til å spre kompetanse og til å samle det som kunne vært mange spredte tiltak.
Alle disse tingene er viktigere for å videreutvikle teknologihovedstaden enn å ha noe å vise frem til de godt voksne turistene som går av Hurtigruten hver morgen.
For like lite som det til syvende og sist er kaffe latte som får folk til å flytte hjem til bygden sin, er det et opplevelsessenter for teknologi som bringer de riktige hodene hit – og holder dem her.
Nei, dette er ikke noe enten eller. Og ja, det har positive ringvirkninger om alle som kommer hit får inntrykk av Trondheim som en teknologiby. En videreutvikling av Vitensenteret kan være en viktig bidragsyter for å øke interessen for realfag og skape den neste generasjonen av entreprenører.
Men minst like viktig er det at det legges et solid grunnlag for at selskapene skal gå fra idé til produkt til faktiske salg. Da trengs både kompetanse og penger.
Det gror godt i gründertrondheim. Det er blitt kult å gründe, og flere ser på det som en mulig karriere. Det er også blitt lettere å få hjelp for folk som har en idé. For eksempel tilbyr studentdrevne Spark ved NTNU gratis veiledning og støtte på inntil 25.000 kroner til studenter.
Spark er et godt tiltak fordi det er enkelt. Det ligger mange mislykkede ideer bak et vellykket produkt, og derfor er det viktig at så mange som mulig blir testet. For hver idé som mislykkes, lærer vi (forhåpentlig) noe, og den kunnskapen bør deles.
Les om tolv trønderske selskaper du trolig vil høre mer om
Folk som allerede har startet en bedrift er de beste hjelperne for nye gründere. De trenger også bistand fra folk som kan markedsføring, teknologi, innhenting av penger og så videre.
Derfor bør både firmaer og myndigheter som er opptatt av at Trondheim skal være en teknologihovedstad støtte opp om infrastrukturen som nå bygges rundt nyskaping i byen.
Men skal Trondheim nå målet om å doble antallet personer som jobber i teknologibedrifter til 20.000 de neste ti årene, holder det ikke bare med knoppskyting. Noen må vokse seg store. De færreste nye bedrifter tjener nok penger til å vokse selv, og da trenger de investorer.
Ideelt sett hadde vi vært som Silicon Valley, hvor tilgangen på risikovillig kapital er enorm. Men selv om noen ser ut til å ha fått opp øynene for investeringer i teknologiselskaper her hjemme, er vi dessverre på flere måter langt unna California.
Her kommer derfor et råd til politikere som vil bidra til å realisere visjonen om å bygge Trondheim til et sentrum for kommersialisering av teknologi:
Se til Trondheim kommunes eget kraftfond. Der sto det ved årsskiftet 5,9 milliarder kroner. En del av det bør øremerkes til investeringer i teknologiselskaper med vekstambisjoner. Ikke for å være snill, men for å utvikle regionen – og med en forventning om avkastning.
Finansielt er det gode argumenter for å spre investeringene og putte noen av pengene i teknologiselskaper. En undersøkelse fra Handelshøyskolen i Stockholm blant store nordiske ventureselskaper viser i tillegg at de er mer lønnsomme enn børsen. Det er også en mulighet for politikere i Trondheim å vise at de tror nok på det de sier til at de er villige til å satse penger på det.
Lett? Nei. Gjennomførbart? Ja.
Folk reiser ikke til Silicon Valley for å besøke utstillinger. De reiser dit for å oppleve og lære av et miljø som har fostret noen av verdens mest kjente selskaper. Først den dagen vi kan si det samme, kan vi virkelig kalle oss en teknologihovedstad.
Les noen av sakene Adresseavisen har skrevet om gründere og teknologiutvikling