Trondheim trenger gründere. De fortjener en heiagjeng. Ikke bare i ord, men også i handling.

Trondheim kommune bør i langt større grad bli en heiagjeng for næringslivets gründere! De trenger det like mye som våre idrettshelter. Det fremkommer i rådmannens forslag til gründerstrategi som skal behandles i bystyret i august. Barn og unges holdninger og kunnskap om gründerskap er paradoksalt nok, fremhevet av innovasjonsaktørene, som kommunens viktigste satsingsområde.

LES OGSÅ KRONIKKEN: Å bygge boliger før skolen er avklart er uansvarlig

Alle heier vi på gründeren. Hvorfor er det da kun en liten andel av dem som etablerer egen virksomhet som lykkes? Det er ikke mer overraskende, enn at det bare er få idrettsutøvere som kan nå helt til topps. Det betyr ikke at alle andre mislykkes. Men gjør enerne det godt, blir også vi andre inspirert til innsats.

LES OGSÅ KRONIKKEN: Havnene blir likere, streitere og kjedeligere

Trondheim rangeres høyt på antall nyetableringer, men som regel lavere på lønnsomhet og evne til vekst. Etter ti år var bare halvparten av oppstarterne i Norge fra 2003 fortsatt aktive. Kun ti prosent hadde en god inntekt av virksomheten. Internasjonale sammenligninger viser at land med lavere lønninger og dårligere utviklede arbeidsmarkeder har flere nyetableringer og større andel gründere. Et relevant spørsmål er da; om den trygghet og det sosiale sikkerhetsnettet som omgir det norske arbeidsmarkedet er en bremse mot gründerskap, og reduserer viljen til å ta risiko.

Spinkle norske eiermiljøer gjør heller ikke situasjonen enklere. Vi mangler de aktørene som kan tilføre kapital og kommersielle kompetanse som selskaper ofte trenger for å nå ut i et internasjonalt marked. Men det er når behovet for kapital og langsiktighet blir enda større enn i de tidlige fasene, at problemene ofte melder seg med størst tyngde. I det trønderske kapitalmarkedet er det svært få som har kapasitet og mandat til å ta større strukturelle grep. Et av få er Kverva, som er majoritetseier i et av verdens største oppdrettsselskap, med base på Frøya.

Rådmannen peker i sitt forslag på kommunens mulighet som tilrettelegger for gründerskap og innovasjon lokalt. Men en kommer ikke bort fra betydningen av de nasjonale politiske rammebetingelsene. De beste fotballspillerne kan ha svimlende lønninger som kommer raskt, mens vi alle gleder oss. Gründerne derimot, må i alminnelighet stå på i lang tid før en eventuell suksess melder seg. Og da rammes de av den særnorske formuesskatten – enten de tjener penger eller ikke. Norske gründere ble stilt i utsikt et ørlite rikspolitisk håndslag, under behandlingen av ny skattereform. Da ba flertallet på Stortinget om at regjeringen «vurderer muligheten for en tidsbegrenset rabatt i formuesskatten for gründere» som har behov for å hente inn kapital ved børsnotering. Det var så langt Arbeiderpartiet kunne strekke seg. Men hva med de oppstartere som ennå ikke har kommet i den fasen at de har mulighet til å skaffe seg kapital på børsen? Og hva når denne «tidsbegrensningen» er over, og bedriften trenger egenkapital til å vokse?

Mange ønsker seg også gunstige ordninger innrettet mot gründere i de vanskelige årene før resultatene melder seg, i den mye omtalte «dødens dal», hvor mange går dukken. En mer attraktiv skattestimulans for investorer som vil satse, til tross for høy risiko kan være en løsning. Storbritannia har innført en slik ordning.

Det gründerskap vi ønsker å fremskynde gjelder alle bransjer, ikke bare innenfor teknologi. Dette gjelder for eksempel sosialt entreprenørskap som oppstår i grenselandet mellom det offentlige, markedet og frivillig sektor. Trøndelag har dessuten gjennom hele sin historie vært et viktig handelssentrum, med næringsdrivende som har hatt større betydning enn mange er klar over. To trønderske kjøpmenn – Odd Reitan og Trond Lykke – er gode eksempler på gründere. De har vært pådrivere til å effektivisere og revolusjonere distribusjonen av dagligvarer, med stor gevinst til både dem selv og forbrukerne.

LES OGSÅ KRONIKKEN: Jeg kan ikke begripe at det blir plass til biler, grønne arealer og lekende barn  i denne fortettingen

To unge gründere – Silje og Sindre Landevåg – har i løpet av få år klart å kombinere design, salg og Internett på en måte som har skapt en av landets ledende nettbutikker. Get Inspired opplever en formidabel vekst med sportsklær til kvinner. Finans- og næringskomiteen i kommunen hadde nylig en åpen høring om forslaget til gründerstrategi. Silje Landevåg høstet der stor applaus. Hun fortalte hvordan hun satset alt, pantsatte huset, og ofret tryggheten for å få til det hun trodde på. Hun fikk ingen hjelp verken av kommunen eller andre offentlige organer. Hennes oppsummering var at «hard work, beats talent». En kommunes rolle i utvikling av gründerskap kan imidlertid utgjøre størst forskjell om den kobles opp mot de betydeligste virkemidlene kommunen rår over. Derfor er kanskje skoleeierrollen det viktigste verktøyet lokale politikere har for å gjøre en forskjell for gründeren? Hvordan kan skolen styrke barn og unges engasjement, kunnskap og kultur innenfor entreprenørskap? Dette var noe av det gründerne på høringen var opptatt av – ikke penger til egen virksomhet.

Knapt noen norsk kommune har vel så gode forutsetninger for å utvikle et blomstrende innovasjonsmiljø som Trondheim. Ved SINTEF og NTNU finnes forskningsmiljøer i verdensklasse. May-Britt og Edvard Moser er gründere så gode som noen. Internasjonale barneskoler som Birralee er avgjørende for å få utenlandske forskere til Trondheim. Byen har lokale ildsjeler som driver Digs, Work-Work og Technoport, arbeidsfellesskap og møteplasser som er viktige.