Solen skinner på fiskerne. Og da handler det ikke bare om været under fiskerimessa. Du kan se det på det selvsikre og ubekymrede ganglaget der de går til og fra Nidarø.
Nederst i Nidelva treffer jeg Trond Iversen (33) fra Frøya. Han er en av de få fiskerne som fortsatt kommer til messa i egen båt. Mest for å treffe kolleger og for å oppdatere seg på hva som er nytt på utstyrsfronten.
Fra han var guttunge var han fast bestemt på å bli fisker. Han var med onklene på sjøen, og etter hvert startet han for seg selv. Med «Leon Olai» på 50 fot driver han med garnfiske etter torsk og sei om vinteren og blåkveite og breiflabb senere på året. Han mener at det er fullt mulig for ungdom å etablere seg i næringen, hvis de ikke gaper over for mye i starten.
Gode fangster og gode, stabile priser, delvis takket være kronekursen, har skapt overskudd og optimisme. Både de med store og små båter lever godt.
Les om hun som kjøper båt til 270 millioner
Det gjør også leverandørindustrien som selger alt det fiskerne og rederne trenger av utstyr. Og det er ikke lite. Dagens fiskebåter strutter av teknologi og smarte nyvinninger for fangst, sikkerhet og navigasjon.
Nede på Ndarø, hos utstyrsprodusentene som stiller ut, strutter det enda mer av smarte løsninger. Hvis jeg hadde skjønt noe av det, kunne jeg ha fråtset i båtmotorer, navigasjonsutstyr, avanserte dataløsninger, pumper, kraner, fangstmaskiner og hundrevis av andre produkter. Jeg føler meg som en fisk på land.
Men ett kjent merkenavn får meg til å stoppe opp inne i en av hallene. Mustad, er det ikke de som ble verdensledende med fiskekroker? Fortsatt lager de kroker, men nå henger de fleste krokene på avanserte redskaper for linefiske, en såkalt autoline. Nå slipper fiskeren å stå med stampen, og kan ta inn fangsten, rense krokene og egne ny line så å si automatisert.
En av dem som messas utstillere virkelig ser på med kroner i blikket, er fiskebåtrederen Tor Frantsen fra Fosnavåg. Han leder selskapet Vestbas som har ringnottråleren med samme navn. Også han bekrefter at det er gode tider, men blir tilbakeholden når jeg spør om handel. Med et skjevt sunnmørsk smil mumler han noe om å vente til siste dag med å vise kortene.
Fiske har alltid handlet om en båt, et redskap, en fisker. Fortsatt er dette de tre viktigste ingrediensene, men ellers er alt forandret. Et knippe båtmotorer av merkene Brunvoll, Whichmann og Sabb står og durer på uteområdet og er en ørliten påminnelse om de første skrittene med industrialisert fiskeriteknologi – og et nostalgisk avbrekk for gubbene som flokker seg rundt og nyter synet, lyden og lukta.
Fiskerimessas betydning for Trondheim kan neppe overvurderes. En uke med fulle hoteller og restauranter, og med byens drosjer i skytteltrafikk mellom havn, hoteller og haller, gir penger i mange kasser. Men byens innbyggere merker lite til begivenheten, med mindre de forviller seg ned på Nidarø eller ser at utelivet er mer enn normalt preget av godt voksne menn med velfylt lommebok.
Nor-Fishing er en fagmesse og satser ikke på å markedsføre seg overfor folk flest – og har vel heller ikke så stort behov for det. I motsetning til landbruket, klarer fiskerinæringen seg uten subsidier.
Nesten all fisken går til eksport, og den årlige verdien er vel 25 milliarder kroner. Oppdrettsbransjen eksporterer for dobbelt så mye, og til sammen er de landets største eksportnæring etter olje og gass. Mens søsternæringen må bekymre seg for rømming, lus og sykdom, kan fiskerne høste av naturens egne bestander som fornyer seg selv. Dette er en fantastisk ressurs som Norge har klart å forvalte på en god måte
Les også lederen om den norske suksessen
Til og med WWF-representanten, som holder foredrag under et av de mange seminarene på messa, er enig i dette. – Vi har en godt regulert fiskerinæring i Norge, sier Fredrik Myhre. Men han etterlyser tilsvarende god kontroll med de andre som påvirker havet: oljeindustrien, oppdrettsnæringen, gruveindustrien og tarehøsterne.
Litt under ti tusen har fiske som hovedyrke i Norge, for 25 år siden var det dobbelt så mange. Mye har vært sagt om avfolking og utarming av kystsamfunn. Turisme og fritidsboliger dominerer det som før var levende fiskevær. Antallet leveringssteder for fisk har også gått ned. Men det blir helt feil å tolke dette som tegn på en utdøende næring. Som alle andre næringer har den gått gjennom en nødvendig modernisering. At det er færre å dele overskuddet med, gjør det lettere å forsvare investeringene. Samtidig er det fortsatt plass for sjarkene med én og to mann om bord.
De fleste indikatorer viser at fiskeri er en bransje i medvind. Ikke engang kvoter, forskere og fiskeripolitikk vekker de helt store bruduljene for tiden. Frøyafiskeren Trond Iversen sier det slik: Nå er vi fornøyd, ja.
Og da kan det vel ikke være helt ille.