Det går nå en meningsbølge over landet - det vil si ganske bestemte meninger – av mange karakterisert som arbeiderpartimeninger.

Ensretting: Demokratiet kan bli sin egen fiende, at alle blir mer og mer like. I den fasen er det ingen underkastelse eller autoritet, heller ikke politisk erfaring og ekspertise. Og nettopp da, hevder den greske filosofen Platon, står tyrannen frem. Foto: Dimitri Messinis, AP

Forleden dag hadde jeg besøk av en institusjon, det vil si institusjonens leder som hadde med et program over den kommende festival, der det også sto et foto av alle komiteens medlemmer, deriblant en dame med hijab. Jeg betraktet dette, også damen med hijab, tydeligvis med et litt for skarpt blikk for plutselig sa lederen med skarp røst: «Ja, hu e medlem ja – ferdigsnakka.»Hva som var ferdigsnakka skjønte jeg ikke, jeg hadde ikke sagt et ord og passet meg vel for å si et også. Og hvorfor trekker jeg det frem nå – jo fordi lederens replikk nå begynner å bli et godt bilde av vårt samfunn. Vi begynner å bli ganske ferdigsnakka.

Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger

Det står ikke til å nekte at det nå går en meningsbølge over landet - det vil si ganske bestemte meninger – av mange karakterisert som arbeiderpartimeninger. Og hvis det er slik er det ille. På alle nivåer i samfunnet er meningene delte, og skal så være. Et demokrati er ikke levedyktig fordi det eksisterer en felles mening, nei, det er levedyktig på tross av forskjellige meninger. Derfor er det ytringsfrihet i Norge. Og derfor – mine ferdigsnakka damer og herrer – er dette forutsetningen for et demokrati. Av forskjellige grunner er denne ytringsfrihet blitt mer og mer begrenset – av frykt – av behagelighet – av autoritetsangst – av latskap.

Alle vet at hva innvandringsspørsmål angår, hersker det forskjellige meninger, og som mitt eksempel viser, er det kort vei til rasismekortet trekkes. Og slik skal det ikke være. Og siden vi snakker om demokrati – i Weekendavisen står en artikkel om dette, og om det at demokratiet kan bli sin egen fiende. I den forstand at ettersom vi alle blir mer og mer like vil til slutt dette føre til at alt elitært forsvinner, alle nivåer forvandles til ett, og man når det som kan kalles demokratiets siste fase. Her er det ingen underkastelse eller autoritet, heller ikke politisk erfaring og ekspertise. Og nettopp da, hevder Platon, står tyrannen frem. Da blir vi velkanskje ferdigsnakka.

Les også innlegget: Arkitektutdanning uten effekt

For 25 år siden var det kongesigning i Trondhjem. I forbindelse med dette ble det nettopp arrangert en ettermiddag her – i Nidarosdomens regi. I likhet med andre store begivenheter blir da folk fra forskjellige lag innbudt. Antagelig også de som har ydet noe i sakens anledning. For slik er det over alt i verden, trodde man. Ikke desto mindre – etter avdukingen av Nils Aas´ kongestatue var det stor middag på Akershus og dit var alle innbudt bortsett fra Nils Aas. Etter sin konsert i Nidarosdomen ble de som laget det hele, Arne Nordheim og Paal Helge Haugen, heller ikke innbudt, men de fikk 250 kroner hver så de kunne kjøpe seg en matbit på byen. Forundres man over dette? Nei, på ingen måte – de er jo kunstnere – ferdigsnakka.

Jeg for min del kunne glede meg over å vinne konkurransen om Signingsbildet – for 25 år siden. Det henger i Stiftsgården. Jeg gleder meg over at Nidarosdomen rangerer meg akkurat like høyt som Aas, Nordheim og Haugen. Jeg skjønner jo at Nidarosdomen er litt sure på meg, jeg har jo kritisert en del der. Kanskje jeg til og med ikke blir gravlagt i kristen jord. Men da er vi vel allikevel – ferdigsnakka.