Ved å ta mer hensyn til tv-show enn til norske filmregissører, har Amanda-utdelingen skutt seg selv i foten. Til fordel for en truet Kanonpris.
Årets utgave av Den norske filmfestivalen i Haugesund ble fredag avslutten med utdelingen av Amanda-prisen, med de viktigste prisene delt ut i et show sendt på TV2. Det var i år 32. gang Amanda-prisene ble delt ut. År om annet har nominasjoner, juryens valg og/eller tv-showet vært gjenstand for debatt. Etter årets show handler det meste av kritikken om at kategorien «beste regi» ikke fikk plass i tv-showet.
Prisen for beste regissør ble i år ble delt ut sammen med de «mindre» fagprisene tidligere på dagen, litt som skjebnen ofte er for folkemusikk under Spellemannprisen. Det har ikke overraskende fått norske filmskapere og deler av filmbransjen til å reagere. I et innlegg på NRK skriver regissør Erik Poppe, som fikk Amanda for beste norske kinofilm for «Tusen ganger god natt» i 2014 at Amanda-komiteen viser totalt uforstand «overfor filmens premissleverandører».
«Troverdigheten bak beslutninger gjort av komiteen for å sikre seg tv-overføring av vår nasjonale filmpris har vært mer og mer diskutable, år for år. Tiden er inne for å hevde at Amanda-komiteen ikke lenger oppfyller sitt mandat», skriver Poppe. Vinneren av årets regipris, Joachim Trier, hadde varslet at han ikke kunne stille på utdelingen. Det var derfor av hensyn til tv-showet at regiprisen ble droppet fra Amanda-showet.
Rolv Wesenlunds berømte ord fra Amanda-utdelingen i 2002, «Hold ut – alle får!», gjelder ikke helt lenger. Man må møte opp også. Det har lenge vært en slags tradisjon for at filmfestivaler gir sin mest kjente internasjonale gjest en ærespris. Stockholm filmfestival ga Stephen Frears «Lifetime Achievement award» i fjor, mens Den norske filmfestivalen og Liv Ullmanns ærespris i Haugesund denne gang gikk til Pernilla August. At Michael Fassbender dukket opp i årets Amanda-show uten at noen fikk gitt ham en pris, er nesten rart.
Når det virker som den største nasjonale filmprisen tar mer hensyn til gjestelista enn filmene som skal prises, har det åpenbart gått for langt. Da Joachim Trier var til stede og takket for prisen for beste regi for «Louder Than Bombs» under Kanonprisen under Kosmorama i Trondheim i mars, takket han varmt for det han omtalte som «det nærmeste vi kommer en akademipris i Norge».
Les også kommentaren «Fest med måte»
Kanonprisen har siden den ble lansert i 2005 vært et supplement og en utfordrer til Amanda-prisen. I vår sendte Norsk filminstitutt ut et høringsnotat, hvor det legges opp til støtte til én nasjonal filmpris i framtiden. Denne problemstillingen er ennå ikke avklart. Hittil har de tyngste argumentene for Amanda vært at prisen er mer innarbeidet, blant annet med tv-show. Ved å gjøre hensynet til tv-showet viktigere enn filmene og filmskaperne, har årets Amanda-show gitt gode argument for fortsatt satsing på Kanonprisen.