Saken oppdateres.

Man vet nesten ikke om man skal le eller gråte når man ser hva slags aktiviteter en skolefritidsordning i Trondheim tilbyr ungene: En «gutteklubb» med fart og moro, bowling, dataspill og guttefilm. I «jenteklubben» går det penere for seg. Jentene må ta til takke med håndarbeid, såpekoking og neglespa. Også lurer man på hvorfor jenter vil bli sykepleiere og gutter ingeniører?

LES MER: Jeg trodde først det var en spøk

Det blir feil å skyte for hardt på den aktuelle skolen. Aktiviteten er nok valgt ut i beste mening, for å gi ungene et artig avbrekk. For alle som har vært opptatt av å utjevne kjønnsstereotypier og få gutter og jenter til å velge utradisjonelt, skjærer det likevel i øynene. Er det virkelig dette vi tilbyr ungene våre?

Det utskjelte SFO-tilbudet er dessverre bare et symptom på at forhistoriske kjønnsrollemønstre lever i beste velgående. Jeg tror dessverre vi foreldre er den fremste ambassadøren. En trenger ikke være noen skarp observatør for å se at det kryr av rosakledde jenter i tyllskjørt og gutter i fotballtrøyer og superheltkostymer. Salget av plasttiaraer og prinsessekjoler må gå godt i dette landet.

Skal skolen løse alle problemer for oss? Les kommentaren

Jeg blir ikke stressa av at gutter liker biler og jenter dukker. Vi trenger heller ikke gå i fistel hver gang skolene kjønnsdeler en aktivitet. Det kan være gode grunner til å gjøre det iblant. Det viktigste er at ungene må få utvikle seg fritt. Jeg ville følt meg like malplassert på neglespa som mange gutter jeg kjenner ville følt seg ubekvem med fart og spenning i gymsalen. Vi er forskjellige og det handler ikke om kjønn. Det burde være en selvfølge i 2016.

Det som gjør meg ekstra trist er hvor mye jentegreier som er rettet mot utseende. Der guttene skal gjøre noe tøft, skal jentene lage armbånd, såpe og stelle neglene. Forventningene til utseende starter tidlig nok, men jeg tror ikke det er skole og SFO som påfører dem. De tar bare til seg det samfunnet ellers er opptatt av. Tendensen til å gi jenter oppmerksomhet for utseende og gutter for ferdigheter, starter lenge før ungene begynner på skolen.

Dette er gammeldags, sies det. Jeg er jommen ikke så sikker på det. I min barndom var det utenkelig for våre feministmødre å kle opp småjentene som prinsesser. Vi var kortklipte, gikk i brunt og oransje og var utkledd som rev på barnebursdag. Denne tendensen til å fjase opp småjentene er noe vår generasjon har dyrket fram. Vi skal derfor ikke være like overrasket over at jentene de ønsker seg vippe-extension og Kardashian-kropp når de kommer i tenårene.

Les kommentaren: Noen flere blåmerker i barndommen gir oss kanskje færre åpne sår senere i livet

Det er ikke lett å vite hvor grensa går mellom hva som er harmløs moro og slitsomt press. Men enklere blir det neppe for en generasjon som sliter med høye forventninger til kropp, utseende og egne prestasjoner.

Hør Adresseavisens kommentatorer på podkast


På forsiden nå