Stadig flere nettmedier legger ned kommentarfeltene sine. Enten det skyldes troll eller kostnadskutt, tyder mye på at en nettepoke snart er forbi.
Denne uka stengte ABC Nyheter muligheten for lesere til å kommentere under sakene de publiserer, i det såkalte kommentarfeltet. 29. april stengte Dagbladet sitt kommentarfelt, 20 år etter at de som første norske nettavis lanserte det mye omdiskuterte og ofte utskjelte feltet for dialog med og utfall fra leserne. Lukking av kommentarfelt føyer seg inn i en internasjonal trend, hvor 2016 ser ut til å bli et merkeår.
Begrunnelsene for å stenge kommentarfelt varierer. Mye debatt har forflyttet seg til sosiale medier, slik deler av kommentarfeltet alt har flyttet til for eksempel Facebook. Redaktør av ABC Nyheter og Startsiden, Tor Strand nevner økonomi som medvirkende årsak til nedleggelsen hos ABC Nyheter.
«Det er ressurskrevende, både når det gjelder tid, bemanning og penger», skriver han om åpne kommentarfelt på alt redaksjonelt materiale. I en mediebransje under økonomisk press vil kostnader spille en rolle for mye videre utvikling. Andre grunner er like viktige for at store internasjonale aktører har stengt eller vurderer endring av kommentarfelt. «Kommentarfeltene er ofte preget av hat, utskjelling, fiendtlighet og personlige vendettaer – langt fra sakenes tema», skriver også Strand i sin artikkel, som har fått over 700 leserkommentarer, de fleste svært negative til nedleggelsen.
Flere i det siste kommentarfeltet til ABC Nyheter hevder at stenging av kommentarfelt er et tiltak for å «kneble vanlige folks meninger», som en av debattantene uttrykker det. Det er liten tvil om at for en god del har kommentarfeltene vært brukt som en ventil for å «si fra», som motvekt til det såkalt politisk korrekte.
Kommentarfelt og sosiale medier har gjort det lettere å drive mediekritikk, også for folk som vanligvis ikke slipper til i mediene. Det bør mediene som stenger kommentarfelt bestrebe seg på fortsatt å legge til rette for. Det er ikke uproblematisk å overlate stadig mer av debattarenaene til Facebook, som på noen områder kan beskyldes for å drive sensurvirksomhet, etter helt andre prinsipp enn redigering og moderering av debatt i redaktørstyrte medier.
Det er likevel ikke rart at kommentarfelt som fenomen har blitt mer utskjelt enn omfavnet. Skuespiller Marianne Meløy og komponist Trygve Brøske traff nok timingen bedre enn de ante da de i fjor presenterte verdens første kommentarfelt-opera, «Kommentarfeltet» under Trondheim Kammermusikkfestival. I norsk offentlighet nådde bruken av ordet kommmentafelt toppen i perioden 2010–2015.
Selv om det er eksempler på gode, interessante kommentarfelt, har ordet mer og mer blitt omtalt med netthets og trolling. For to uker siden bestemte det store amerikanske medienettverket NPR, National Public Radio, å legge ned sitt kommentarfelt. Før beslutningen gjorde de en analyse av brukerkommentarene i juli måned. Av 33 millioner unike brukere, ble det postet 491 000 kommentarer. Disse kommentarene kom fra «bare» 19 400 brukere, dvs. 0,06 prosent av brukerne.
Ved å gå dypere inn i brukerdata fant NPR ut at kommentarfeltet ble totalt dominert av et lite, men iherdig mindretall. For juni og juli sto en liten promille på 4300 brukere for 67 prosent av kommentarene. Storforbrukerne av kommentarfeltene viste seg dessuten lite representative for den totale lesermassen, med klar overrepresentasjon av godt voksne menn.
Britiske The Guardian, kjent for å stimulere til, men også moderere sine kommentarfelt, har analysert 70 millioner nettkommentarer, og kommet fram til at varianter av netthat og trolling i kommentarfeltene, særlig retter seg mot kvinner og minoriteter. Forrige nummer av Time Magazine hadde trolling på nett som coverstory, med artikkelen «How trolls are ruining the Internet», riktig nok mer om sosiale medier enn kommentarfelt. Kanskje fordi kommentarfelt virker alt litt 2014.
Det kan sees som et nederlag for debatt og demokrati når medier stenger muligheten for lesere til å kommentere saker direkte, men kommentarfeltets popularitet ser også ut til å være på hell. Adresseavisen har fortsatt kommentarfelt, med mellom 50 og 250 publiserte kommentarer om dagen i august, det vil si noen dager færre kommentarer enn på avisens Facebook-side. Det trengs mer debatt, ikke mindre, men det blir stadig færre grunner til å forsvare kommentarfeltets en gang så selvsagte plass i digitale medier.
Les også kommentaren: Fra Hemsedal til Hollywood