Mekling i forhandlingene mellom Akademikerne og Spekter om vaktplanene i sykehusene starter denne uka.
Arbeidstidsordninger er mye diskutert for tiden.
Arbeidstidsutvalget har foreslått å åpne for at flere unntas arbeidsmiljølovens begrensninger i arbeidstid og gi større rom for gjennomsnittsberegning av arbeidstid for turnusarbeidere.
De foreslåtte endringene vil i stor grad berøre ansatte i helsesektoren, men leger rammes mindre slik situasjonen er i dag. Leger som jobber i sykehus har allerede vide unntak fra arbeidsmiljølovens bestemmelser gjennom tariffavtalen med arbeidsgiverorganisasjonen Spekter.
Der legene er unntatt fra arbeidsmiljølovens bestemmelser, har vi vernebestemmelser som er ment å sikre forsvarlige arbeidstidsordninger for en yrkesgruppe som allerede jobber mer enn de fleste.
Les også: Leger til mekling om vaktplaner
Sykehusene er også avhengige av at leger jobber utover arbeidsmiljølovens begrensninger for å kunne opprettholde nødvendig og lovpålagt helseberedskap. Gode og transparente systemer for å planlegge arbeidstid, er en forutsetning for forsvarlige ordninger. Eksempelvis må intensive arbeidsperioder avløses av mindre intensive perioder, slik at en får hentet seg inn igjen.
For Legeforeningen er forutsetningen for de avtalte unntakene fra arbeidsmiljøloven kollektive arbeidsplaner. Hvis man er 7 leger, jobber man etter en 7-delt plan. Den samme vaktuka gjentar seg hver 7. uke – altså et rullerende mønster som gjentar seg over like mange uker som det er leger i planen.
Kontinuering av kollektive arbeidsplaner sikrer rettferdig og jevn fordeling av arbeidsbelastning og vaktintensivitet mellom legene, de er oversiktlige og lar seg kontrollere av tillitsvalgte.
Du må få med deg videoen med den heftige debatten om byutvikling i baksetet på en liten bil
Samtidig gir de forutsigbarhet både for arbeidsgiver og arbeidstaker. Man kan enkelt regne seg frem til hvem som har vakt på 17. mai i 2020, eller om en bestemt lege vil være til stede på poliklinikken mandag 3. september 2018.
Vi har den senere tiden, ved flere sykehus, opplevd at arbeidsgiver innfører individuelle arbeidsplaner i stedet for de kollektive, rullerende planene som har vært etablert praksis gjennom årtier.
Ved første øyekast kan dette synes som et gode; fleksible og individuelle løsninger har positive assosiasjoner i dagens samfunn. Men individuelle planer fjerner det kollektive vernet for legene, og de tillitsvalgte får en uoverkommelig oppgave med å kontrollere at alle arbeidsplaner overholder vernebestemmelsene.
I eksempelet over, en avdeling med 7 leger, vil tillitsvalgte måtte kontrollere 364 ukeplaner framfor 7 i en rullerende kollektiv arbeidsplan.
Les også debattinnlegget: Jeg skulle vært ferdigutdanna elektriker i år. Jeg skulle hatt fast stilling. Men slik ble det ikke.
En ordning med individuelle planer overlater den enkelte lege som forhandlingspart om egen arbeidstid mot en langt sterkere arbeidsgiver.
I vår ble fryktkultur i norske sykehus løftet frem. Det finnes mange eksempel på at ansatte ikke tør varsle om kritikkverdige forhold i sykehus, blant annet av frykt for at aktuelt vikariat ikke forlenges eller karrieremuligheter vanskeliggjøres/hindres.
Med individuelle arbeidsplaner vil man kunne frykte ytterligere press på de ansatte – hvem vil vel ta opp uheldige forhold hvis «premien» blir å jobbe helligdagene i jul, påske og alle helgene i mai?
Arbeidsmiljøet og samholdet mellom legene vil trolig også forverres dersom de som sier ifra straffes med flere og ukurante vakter, mens de som tier belønnes med fri i høytidene, jevnere vaktfordeling og ferie når man ønsker.
Det mest skremmende med individuelle arbeidsplaner, er at slik planlegging kan gi flere slitne leger på jobb i norske sykehus.
Leste du kronikken om den middelmådige samtidsarkitekturen i Trondheim?
Arbeidsgiver mener de kan gjennomsnittsberegne arbeidstiden over 52 uker i en individuell plan. Det vil si at legene kan måtte jobbe mer intensivt over lengre perioder enn hva som er mulig innenfor kollektive, rullerende planer.
Vi er redd for at en slik ordning vil føre til flere slitne leger på jobb. Faren for å gjøre feil øker jo mer sliten legen er. Dermed utgjør dette en risiko for pasientsikkerheten. Denne risikoen kan ikke vi som leger ta på vegne av våre pasienter!
Som leger er vi opptatt av å utføre jobben vår til beste for våre pasienter og samfunnet. Vi strekker oss gjerne langt for å få dette til, men ikke ut over det vi mener er forsvarlig.
Forsvarlige arbeidstidsordninger med kollektive arbeidsplaner er en forutsetning for pasientsikkerhet.
PODCAST: Hør våre kommentatorer snakke om mediekrise, burkini og Norges svar på Donald Trump
Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger
Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.