Ode til kornet, sola og bonden

Gulmodne åkre duver i brisen. Snart kan «gudslånet» høstes.

Tiden er inne. Nå skal skurtreskerne ut på jordene og sikre årets avling. Sol og vind må til for at kornet kan berges. 

Ventetida har vært lang. I løpet av noen få dager kan kornbonden få svar på hva årets arbeidsinnsats er verd. Vi byfolk registrerer så vidt at åkrene blir gule og tenker at sommeren er slutt uansett. Bonden følger nervøst med på hver minste endring i været. Uke etter uke med regn tærer på nattesøvnen. Nå er det håp om sol og vind i mange dager.