Kongens tale i forrige uke var en nytelse for oss som jobber med kommunikasjon. Ordene han brukte var ikke det viktigste – det viktigste var at vi forstår at kongen virkelig mener det han sier.
Søndag satt jeg i Kongesalen på Prinsen kino sammen med min funksjonshemmede datter for å se «Løvekvinnen».
Filmen er ikke like sterk som boken i beskrivelsen av annerledeshet og utenforskap, men sterk nok til å gi seerne refleksjon om hvordan vi omgås annerledeshet hundre år etter den tidsepoken boka og filmen er lagt til.
Annerledeshet er mer akseptert, men utenforskapet er der fortsatt.
Les også: Kongens tale går viralt
I Kongesalen ble jeg sittende og tenke på kongens tale. Intuitivt satte jeg talen inn i skjema for god kommunikasjon. Hadde han samme skjema, eller var det en taleskriver som sto bak?
Hvem var kongens målgruppe? Ingen tvil var det folk flest. Det var folk flest som var invitert, det var folk flest han ville nå fram til. Sitt folk.
Hvilken effekt ønsket kongen av talen? Det var åpenbart ikke bare en vanlig velkomsttale. Han ønsket at den visjonen han har for det norske samfunnet skulle nå fram til flest mulig – og at dette skulle føre til at folk flest skulle leve opp til denne visjonen.
Hva var hans viktigste budskap, hvilke inntrykk ville kongen etterlate? Nøkkelordene var respekt for annerledeshet og inkludering. Kongens egne ord var tillit, fellesskap og raushet.
Les innlegget fra St. Olav-legen om faren for legestreik: Det handler ikke om jobb. Men at jeg skal kunne gjøre en god jobb.
Han inkluderte homofile, rullestolbrukere, oljearbeidere, sofaslitere og innvandrere, og minte igjen om at kongefamilien var innvandrere. Han tok med mange av dem som trenger kongelig omtanke mer enn flertallet av oss.
Hva slags kanal brukte kongen for å nå fram med sitt budskap? Han snakket direkte til 1500 vanlige mennesker som var på besøk i hagen på slottet. Han visste sikkert at det kom på TV, men ante knapt at budskapet ble spredt til over en million gjennom sosiale medier.
Hvilke argumenter hadde kongen for sitt syn? Vel, det var ingen tydelige argumenter – ikke annet enn et langt liv i møte med tusenvis av folk i det mangfoldige landet han er overhode for.
Det var en politisk tale, en ideologisk tale, med vekt på det sosiale og det liberale. Det er ikke alle som er like begeistret for kongens omfavnelse av homofile, muslimer eller innvandrere.
Les også debattinnlegget: «Jeg ønsker aldri å presentere meg med «Hei, jeg heter Therese og er lesbisk», og det burde ikke være nødvendig»
Neste trinn i kommunikasjon er å svare på vanskelige spørsmål. Noen har allerede spurt om ikke kongen tegnet et for positivt bilde av Norge. Er det vår kultur, vår virkelighet, han beskriver? Eller det kongens visjon for Norge? Jeg tror det var kongens visjon. Han vil at landets omdømme skal være slik hans visjon er, men vet at vi ikke helt er der.
Kongen var repeterende retorisk i sin tale. Språkguru Sylfest Lomheim har sagt at den viktigste lederegenskapen er kunsten retorikk. Kongen hadde en tale med sunn fornuft (logos). Han spilte åpenbart på følelser (patos) på sin forsiktige måte. Likevel var dette først og fremst en tale som var helt avhengig av kongens personlighet og troverdighet (etos).
Hadde en politiker holdt denne talen ville vi blitt beklemt. Hadde en leder i en bedrift sagt det samme ville de ansatte lurt på hva vedkommende hadde fått i seg.
Les også debattinnlegget: Jeg skulle vært ferdigutdanna elektriker i år. Jeg skulle hatt fast stilling. Men slik ble det ikke.
Det avgjørende i talen er at vi tror at kongen virkelig mener det han sier. Det er et budskap som kommer innenfra. Vi har hørt at han har sagt dette før, men ikke på denne – nesten poetiske – måten. Vi forstår at han er slik og vi tror på hans budskap.
Du når aldri fram med ditt budskap hvis ditt publikum ikke tror du mener det du sier.
Selv som republikaner ble jeg grepet av kongens tale. Jeg har ikke endret syn på monarkiet som avleggs styreform – men jeg kan leve med en konge som holder slike taler.
Det får så være at han ikke inkluderte republikanere i sin tale – det var sikkert ikke meningen å holde oss utenfor fellesskapet.
Vi vet jo at kongen er raus.
PODCAST: Hør våre kommentatorer snakke om mediekrise, burkini og Norges svar på Donald Trump
Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger
Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.