Vi er lovlydige, nesten alle sammen. Vi har lite å skjule. Er det dermed greit at både Facebook og storebror får vite alt om oss?
De siste dagene har titusener av nordmenn lagt ut gamle bilder av seg selv på Facebook, bilder fra ungdommen, da vi var vakrere og sprekere og mer tiltrekkende, i hvert fall utenpå.
Forslaget har fått svært liten oppmerksomhet. Vi har antakelig vært for opptatt med å offentliggjøre private bilder fra skuffer og skap. Dermed har vi latt alle som måtte være interessert, få vite en god del mer om oss.
Vi har gitt Facebook verdifullt materiale som de kan bruke når de skal skreddersy annonser som interesserer akkurat deg og meg. Det er visstnok ikke Facebook selv som står bak denne farsotten, men effekten er gull verdt for dem og annonsørene.
Vi vil så gjerne bli sett, alle sammen, vi vil ha klikk og «likes». At vi samtidig forteller verden om privatlivet vårt i et helt annet omfang enn før, bryr vi oss mindre om. Behovet for å bli sett og likt betyr mer enn prinsipper om personvern og retten til privatliv.
Den voldsomme delingen av private opplysninger i sosiale medier er i utgangspunktet temmelig uskyldig. Men utviklingen fører til en mentalitetsendring som kan svekke noen av rettsstatens og demokratiets helt sentrale prinsipper. Vi er blitt så vant til å dele det som er privat at alvorlige angrep på personvernet kan bli møtt med skuldertrekk.
Hittil har det knapt kommet protester mot forslaget om at Forsvaret skal få lov til å overvåke alle nordmenns kommunikasjon med utlandet via telefon og internett.
Forsvarsdepartementets utvalg som har vurdert tiltak i kampen mot terror, går så langt at alvoret snart bør gå opp for oss.
Utvalget mener Etterretningstjenesten i Forsvaret skal få lov til å sjekke hvilke internettsider i andre land du og jeg går inn på. Overvåkerne skal få lov til å registrere alle e-poster som krysser grensen. De skal kunne undersøke både hvem som har sendt e-posten, hvem som har mottatt den og hva den inneholder. De skal kunne sjekke hvem du snakker med i utlandet og hva dere snakker om.
Foreløpig er dette bare et forslag fra et utvalg. Utvalget tar dessuten flere forbehold. I praksis vil det ikke bli snakk om jevnlig overvåkning av alle nordmenn. Overvåkningen skal danne et digitalt grenseforsvar som ifølge utvalget er nødvendig for nasjonens sikkerhet.
Men utvalgsleder Olav Lysne sa ifølge Aftenposten at E-tjenesten i prinsippet skal få muligheten til å «samle opp alt». Dermed er en grense brutt. Riktignok er det bare kommunikasjon og dataaktivitet som krysser landegrensene som skal overvåkes. Men i cyberspace finnes ikke riksgrenser. De fleste nordmenn er innom servere i utlandet mange ganger hver dag.
I Norge har det tidligere vist seg at folk er overraskende lite opptatt av prinsippene om personvern og privatliv, så lenge hensikten med overvåkningen er å bekjempe kriminalitet og terrorisme.
Blir vi nødt til å leve med terror?
Holdningen ser ut til å være at «jeg har ingenting å skjule» og at politiet og Forsvaret må få de redskapene de trenger. Antakelig er denne holdningen blitt forsterket etter at terroren har kommet oss stadig nærmere de siste årene.
Men hvis vi ikke protesterer når slike prinsipper blir truet, svekker vi de idealene som terrorismen går til angrep på.