Mette Bye, byantikvar

Byer med synlig historie og god arkitektur tiltrekker seg turister og innflyttere. Kvalitetene i Europas historiske byer gjør dem også til attraktive steder å studere, arbeide, handle og etablere ny virksomhet.

Publisert: Oppdatert:
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning.

Trondheim er en attraktiv by, og mange av byens kvaliteter ligger i det historiske; i staselige enkeltbygninger, de eldre bygningsmiljøene, og i samspillet mellom byen med sin tusenårige historie og landskapet. Gevinsten av Trondheims synlige kulturhistorie tas ut hver dag, men hvordan regne på disse verdiene? Bevisstheten om kulturarvens kommersielle betydning er stor i et Europa som har over halvparten av verdens internasjonale turister, og hvor lokalisering i historiske miljø er konkurransefortrinn nummer én for næringsvirksomhet innen handel og service. To undersøkelser slår fast at vern av kulturarv er lønnsomt, både kommersielt og i et samfunnsperspektiv. Den EU-støttede studien «Heritage Counts for Europe» fra kulturvernorganisasjonen Europa Nostra favner bredt. Den har sett på eiendomspriser, betydningen av museer, bosetting og næringsutvikling, institusjonsetablering og innovasjon, og kulturindustri og turisme i byer med sterk historisk identitet. I studien «Verdien av bygningsarven» har det allmennyttige fondet Realdania regnet på salgspriser for verneverdige boliger, og på omsetning og arbeidsplasser i historiske byer.

Studien viser at verneverdige hus trekker opp salgsprisene i boligområder. Verneverdige eneboliger omsettes for 30 prosent høyere pris enn gjennomsnittet, og i bygningsmiljøer med mer enn 15 prosent bevaringsverdig bebyggelse er salgsprisene 13 prosent høyere. I den danske studien er det også regnet på at byer med synlig historie og god arkitektur tiltrekker seg både flere turister og innflyttere. Resultatene i begge studier er entydige. Kvalitetene i Europas historiske byer gjør dem til attraktive steder å besøke, bosette seg, studere, arbeide og handle, med positiv virkning for etablering av ny virksomhet og lokalisering av nøkkelinstitusjoner. Rehabilitering av historiske bymiljøer lønner seg.

Å sette tall på kulturhistorien er bra. Dette betyr ikke at kulturhistorisk verdi kun er dens til enhver tid rene nytteverdi. Kulturhistoriske verdier handler også om tilhørighet og opplevelse, størrelser som er vanskelige å regne på. For at samfunnet skal kunne hente ut både den økonomiske og kulturelle verdien av kulturarven, over tid, er det viktig å ta hensyn til mer enn kortsiktig økonomisk bruks- og nytteverdi.

Når kulturhistorisk viktige bygninger og miljø skal tilpasses nye behov må det skje med hensyn til de verdiene vi har nytte og glede av både nå, og for fremtiden. I spørsmålet om bevaring og brukstilpasning er det et stort mulighetsrom. Riving og nybygg blant gamle hus kan virke forlokkende for rask fornyelse og brukstilpasning. Ny innmat i gamle skall presenteres ofte som et kompromiss mellom vern og ny bruk. Men både riving og sterk innvendig ombygging medfører ugjenkallelig tap av kulturhistoriske verdier. Vil den bruken som er mest etterspurte i dag være den beste på sikt? Bruksbehovene vil endre seg, mens den historiske strukturen materielt sett må kunne overleve trendene.

At byen vår er rik på historie gjør oss interessante. Det er fortellinger å ta av og identiteter å tilskrive seg. Mange byer har en rik historie, uten av det er noe spor igjen av den. Trondheim har fortsatt mye å vise fram, både i bystruktur, fasader og bygningers substans.

Når den fysiske dimensjonen ved historien går tapt blir vi fattigere, ikke bare fordi vi mister forankringen mellom det materielle «nå» og det narrative «da» (fortellingene). Men fordi den materielle historien – bygningene og byen – har brukbarhet og kvaliteter vi nyter godt av her og nå. Vi står blant disse byggverkene, byrommene, utsiktene og landskapene og er en del av deres brukshistorie, som meglere mellom fortid og fremtid. Historiske Trondheim er en kulturell, materiell og økonomisk ressurs for oss og for dem som kommer etter oss.

Etter 70 år uten nevneverdig bruk ble det kommersielle og kulturelle potensialet utløst for de tyskbygde lagerskurene på Østmarkneset med kafédriften i sommer. Bygningene med de fine takkonstruksjonene er endelig tilgjengelig for publikum. Lagerskurene regnes blant de mange kulturminnene etter den tyske okkupasjonsmakten.