Mens det moraliseres over rosafisering av norske småjenter, er noen av de største kultursuksessene rettet mot norske kvinner en sexfiksert blanding av rosa og grått, badet i nygamle kjønnsklisjeer.

Beskrivelsen av jente- og gutteklubben ved SFO ved Steindal skole i forrige uke, fikk nasjonal oppmerksomhet. Neglespa for jentene og fart og moro i gymsalen for gutta, skapte sterke reaksjoner. Flere raste mot kjønnsdelingen som et tilbakeslag for likestilling og tilbakesteg til forhistoriske kjønnsrollemønstre. Forsvarerne av tiltaket har lagt vekt på at barna ønsker disse aktivitetene.

Les også kommentaren: «Barndom i rosa tyll»

Noe av forargelsen over vår tids kjønnsrolleforming av de minste, hviler på et slags forestilling om at samfunnet på de fleste måter går framover: At nye generasjoner handler, tenker og oppfører seg mer moderne enn de forrige. Det er dessverre mye som taler for at det ikke alltid stemmer. Det er god grunn til å problematisere tiltagende kjønnsdeling av barndom i Norge, men det står jaggu ikke mye bedre til når det gjelder kultur for unge og voksne.

Den mest sette filmen av alle på norsk kino i år, er det britiske romantiske dramaet «Et helt halvt år», med over 400 000 solgte billetter. Det overrasker nok både mange menn og en del i filmbransjen at filmatiseringen av Jojo Moyes roman har trukket langt flere til kino enn gutteromspreget eller yngre underholdning som «Batman v. Superman», familiefilmene «Istid» og «Alvin og gjengen» og årets hittil største norske film, «Birkebeinerne».

Den glossy historien om den vimsete arbeiderklassejenta som blir assistent for en rik, pleietrengende pen ung mann har slått bedre an i Norge enn noe annet sted i verden. Kanskje fordi bøkene til Jojo Moyes er enda mer populære i Norge enn i for eksempel hjemlandet, England. Mens filmversjonen av «Et helt halvt år» er desidert mest sett av alle filmer på kino i Norge i 2016, ligger den på 36. plass i USA, bak «My Big Fat Greek Wedding 2». I det engelske kinomarkedet ligger den på 25. plass så langt i år, rett bak «Eddie The Eagle»-filmen.

Bøker og filmversjoner i sjangeren som kalles «chick-lit», samt et drøyt, feminint mykporno-stykke forbi, står faktisk særlig sterkt i Norge. Et morsomt bilde på det, er venninne-lesesirkelen i Sara Johnsens nye film «Rosemari». Hovedrolleinnehaver Tuva Novotny blir irritert når venninnen spilt av Laila Goody tolker et seksuelt SM-forhold inn Emily Brontës «Stormfulle høyder». Det kommer fram at venninnen ikke har lest klassikeren de diskuterer, og heller vil de skal lese og snakke om E.L. James' «50 Shades Of Grey».

Litterært beslektet med sexromanen til James, som også gikk svært godt på norsk kino, er årets store internasjonale boksuksess i Norge, Audrey Carlans «Calendar Girl». Første bok, med undertittelen «Forført», lå 10 uker på toppen av den norske bestselgerlisten etter lansering i sommer. Nå er oppfølgeren på vei i samme retning. Historiene om Mia Saunders glamorøse liv som luksus-eskortepike i Los Angeles, er en mykpornoutgave av forestillingen om den lykkelige hore, hvor en pengelens ung kvinne får designerklær, luksusliv, penger og heftig sex med vakre, rike menn.

Det har i mange tiår eksistert triviallitteratur for menn og kvinner, tuftet på virkelighetsflukt, sexfantasi og kjønnsstereotypier. Det spesielle med «Calendar Girl» er at serien er utgitt i stive permer og pryder bestselgerhyllene hos bokhandlere. Etter en budkrig mellom to av de største norske forlagene på mellom 4 og 5 millioner kroner for rettighetene til de norske utgavene, ifølge VG.

«Calendar Girl» er ikke verre enn mange av gutteromsfantasiene som preger den maskuline delen av populærkulturen, i film og bøker. Det spesielle er at blandingen av mykporno og ukebladroman, med en slags askepott som vinner prinser, luxus og nytelse ved å selge kroppen sin, har blitt løftet fra kioskromanens lumre sfære til skjønnlitteratur. Og feiret som fenomen og suksess.

Det er ikke tvil om at mange kvinner vil ha denne litteraturen, med beskrivelser som: «Det banket i klitorisen min hver gang han flyttet øynene en centimeter over en kurve». Feminin trivialkultur har lenge blitt nedvurdert sammenlignet med den maskuline, som ofte får kultstatus når kulturmenn mimrer tilbake til kioskromaner og pornoblad fra oppveksten. Nå er det endring på gang. Mye i form av et kommersielt trøkk som spiller effektivt på et marked for historier for kvinner som gir vel så stor grunn til å diskutere oss voksne som barna når det gjelder forhistoriske kjønnsrollemønster.

Les også kommentaren: «Tilsynet for lav moral»

Mest sett i Norge: Emilia Clarke og Sam Claflin spiller hovedollene i årets mest sette film i Norge, «Et helt halvt år», som har trukket mer enn 400 000 nordmenn til kino. Foto: Alex Bailey
Sex eller klassiker: Lesevenninnene i den nye norske filmen «Rosemari» tenner mer på «50 Shades Of Grey» enn «Stormfulle høyder«, særlig for Laila Goody sin del(til høyre). Hovedrolleinnehaver Tuva Novotny(i midten) foretrekker klassikeren.