- Vi er et teknologiselskap, ikke et medieselskap, sier Facebooksjefen. Men er det selvbildet holdbart for verdens viktigste nyhetsleverandør?
Den norske åndseliten er i harnisk. Facebook har sperret samfunnsdebattanter som forfatter Tom Egeland og ytringsfrihetsekspert Anine Kierulf ute fra tjenesten sin. Årsaken? De har delt Nick Uts ikoniske bilde av barn som flykter fra napalmregn under Vietnamkrigen.
«Napalm-piken» er et av pressehistoriens mest kjente bilder. Motivet er så sterkt at det endret debatten om Vietnamkrigen da det ble publisert, slik bildet av druknede Alan Kurdi ble symbolet på flyktningkrisen i Europa. Men hvorfor fjerner Facebook innlegg som inneholder bildet? Fordi napalm-piken er naken. Facebooks retningslinjer for innhold tillater ikke nakenhet.
Da Egeland protesterte på at det politiske bildet ble sensurert, fjernet Facebook innlegget der han kritiserte dem for avgjørelsen. Da toppet det seg for norske redaktører og debattanter. At et internasjonalt selskap skal gripe inn mot norske mediers mulighet til å definere dagsorden, er ubehagelig. At de så fjerner kritikk mot sin egen praksis, er for enkelte redaktører så alvorlig at de agerer.
Aftenposten brukte fredag forsiden på å utfordre Mark Zuckerberg på selskapets praksis. Sjefredaktør Espen Egil Hansen har spilt inn en video der han utfordrer Facebook-sjefen til å svare. Kampanjen sprer seg nå både i Norge og internasjonalt. Flere internasjonale medier skriver om protesten. Mange deler bildet av napalmpiken for å se hva Facebook gjør med det. Statsminister Erna Solberg er en av dem – og et par timer seinere fjernet Facebook bildet hennes også.
Zuckerberg sier ofte at Facebook er et teknologiselskap, ikke et medieselskap. Han tar ikke på seg ansvar for offentlig debatt. Private selskaper er faktisk i sin fulle rett til å velge hvilket innhold de vil legge til rette for.
Problemet er bare at Facebook er blitt noe mye mer enn et teknologiselskap, samme hvor mye de klamrer seg til det selvbildet. En rekke norske og internasjonale undersøkelser har vist at Facebook for mange brukere er den viktigste kilden til nyheter og samfunnsinformasjon. For første gang i verdenshistorien foregår en stor del av verdens informasjonsdeling og diskusjon i ett og samme forum. Det skaper en helt ny situasjon.
Facebook har delvis tatt dette innover seg. Det faktum at de har en innholdspolicy som de gjør gjeldende globalt, er en form for redaktørvirksomhet. I tillegg jobber de for å redusere hatprat og bygge trygghet for brukere. Men redaktør? Nei. Ansvar for en konstruktiv offentlig debatt? Nei.
Det er denne selvforståelsen som blir utfordret av Aftenposten. Historisk er det én ting som har fått Facebook til å endre politikk: Aktivisme fra brukerne. Norske Anne Kathrine Petterøe fikk stoppet en endring av brukervilkårene til Facebook i 2009. Ammende mødre fikk fjernet selskapets totalforbud mot å vise kvinnebryst i 2014, og i fjor ble det slutt på at du må opptre under ditt reelle navn etter kritikk fra transpersoner og voldsutsatte, to grupper som gjerne bruker alias.
Norges fem millioner mennesker er et lite og ubetydelig marked. Det skal mye til å få gigantens oppmerksomhet. Når Aftenposten-redaktøren slår på forside-stortromma, er det kanskje det lureste han kan gjøre. Hvis presset fra den norske medieeliten sprer seg til mediekretser og debattanter i andre land, kan Zuckerberg bli tvunget til å forholde seg til kritikken. Dette har skapt endring tidligere. Hvis noen skal få Facebook til å anerkjenne sin rolle som medieaktør, er det kanskje mediene selv.