I de nærmeste årene skal en rekke kommuner og fylkeskommuner slås sammen. Da blir det en eller flere rådmenn til overs.

Dette må løses på en måte som både ivaretar den ansatte og som samtidig tåler offentlighetens lys. En kommune er ikke en privat bedrift, og det stilles helt andre krav til beslutningsprosess, pengebruk og åpenhet.

Leksvik kommune har ikke vært heldig med håndteringen av disse spørsmålene etter at det ble klart at det var Rissas rådmann som skulle bli administrativ sjef i den nye, sammenslåtte Indre Fosen kommune. Fosna-Folket viste hvordan lokalavisen fyller en viktig funksjon da de i forrige uke avslørte hvilke avtaler den politiske ledelsen hadde inngått med den avtroppende Leksvik-rådmannen.

LES OGSÅ: Skulle få 3,7 mill. i etterlønn

Med en «fallskjerm» på fire årslønner, gitt uten politisk forankring, har avtalen forståelig nok skapt turbulens. I ettertid er den kjent ugyldig. Saken er et grelt eksempel på hvordan slike prosesser ikke skal gjennomføres og den kan tjene som en advarsel til alle de andre kommunene som i tiden fremover skal slå seg sammen.

Færre ansatte og sparte lønnskostnader er ikke hovedhensikten bak kommunereformen, men det sier seg selv at mange vil bli overflødige og at ikke alle kan fortsette i sin gamle funksjon. Utfordringen er å behandle kommunens medarbeidere på en ryddig måte uten å måtte ty til økonomiske kompensasjoner som er hinsides enhver rimelighet.

Hvis politikerne skaper for stor usikkerhet omkring den enkeltes jobb, risikerer man at nøkkelpersoner søker seg bort før sammenslåingen er et faktum, slik at kommunens handlekraft og daglige drift svekkes. Det være mulig å få til gode og fleksible løsninger, der det i en overgangsperiode også vil være nødvendig med en viss overtallighet. Deretter vil godt planlagt naturlig avgang og nye oppgaver løse mye av kabalen. Totalt sett vi det likevel bli nedbemanning.

Leksvik-saken er også et eksempel på at politikerne roter det til i flere sammenhenger. Når formannskapsmedlemmer går offentlig ut og sier at tilliten til rådmannen er svekket, opptrer de ikke som ansvarlige arbeidsgivere. Avtalen er svært kritikkverdig, men strengt tatt er det ikke kommet frem at det er rådmannen som har gjort formelle feil.

Forhåpentligvis vil fylker og kommuner klare å gjennomføre de sammenslåingene som kommer på en mer profesjonell måte. Et godt råd er å ta i bruk veilederen som KS, kommunenes interesseorganisasjon, har utarbeidet nettopp til dette formålet. Det er bedre å bruke litt mer tid på å få til gjennomtenkte løsninger enn å havne i et uføre det er krevende å komme ut av.