Vi trenger desperat 70-tallet tilbake. Vi behøver røde strømper og store bannere med krav om å få ligge øverst. Dette går helt galt!

Det plasker mot flisene. Såpevannet strømmer mot sluket når Tøffen spyler seg under de små armene og frydefullt dukker ansiktet inn i den brede strålen.

Så må det forandring til før Søta kan gå i dusjen, mens Tøffen frotteres tørr på badegulvet. Søta skal bruke samme flytende såpe fra Lilleborg, men i en annen innpakning. Den skal hjelpe henne å finne sin plass i livet som yndefull og rosa, myk og brusende vakker. Den skal tidlig vaskes som skal bli skikkelig mann og tiltalende kvinne. «Nå. Er. Det. Nok.» skrev Anders Heger på Twitter over et bilde av to flasker Lano for Søta og Lano for Tøffen. Jeg tenkte å sende ham et håndskrevet svar, men fant bare en rosa Miss Bic-penn med gummigrep og ultra-glidende blekk, og syntes det ble for intimt.

I svaret hadde jeg tenkt å henlede forleggerens oppmerksomhet på hans egen bransje, hvor både «Sangbok for jenter» (rosa omslag) og «Sangbok for gutter» (blått) er utsolgt. Nye opplag er formodentlig på vei, slik at Tøffen fortsatt kan synge: «Han tok å (sic!) skjøt den store bamsen. BUMS, der falt den store bamsen», og ikke roter seg bort i Søtas repertoar, med klissete forsikringer om at «ingenting vondt din vugge skal nå. Mor er jo hos deg, hun passer på.»

Forlagsbransjen er veivisere inn i det landskapet hvor guttene er blå og tøffe, jentene rosa og glitrende, og de skjemmes ikke engang. Noen år var det slutt på Gyldendals Gode Guttebøker og ditto Pikebøker, men nå er kjønnsdelingen så kraftig at det er like før vi får egne bokhandler for menn og andre (mye større) for kvinner. Forlagene inviterer til jentekvelder med bobler og goodie bags og bryr seg døyten om det siste halve århundrets debatt om kjønnsidentitet. Damene vil ha feelgood, og det skal de få. Gutta kan gå og stable ved imens.

Så hvem gir en forlegger rett til å kritisere såpebransjen, eller klesindustrien som lager plagg til nyfødte hvor det står «Adm.dir.» på den blå og «Hjerteknuser» på den rosa?

Det siste eksemplet har jeg funnet hos Marta Breen, som har skrevet motboken «Født feminist» (2014). En herlig naiv tittel i en verden hvor ungene får bøker som «Hvordan tegne 404 ting for gutter» og «Hvordan tegne 404 ting for jenter».

For ikke å snakke om «Barnas bibel for jenter» og «Barnas bibel for gutter». Ok, småpiker, i dag skal vi høre om hvordan Maria salvet Jesu føtter, mens guttene nok en gang får høre om Daniel i løvehulen og Jonas i hvalfiskens buk.

Ledelsen ved Steindal skole i Trondheim ble naturlig nok ganske overrumplet da mediestormen traff dem i forrige uke. De hadde ikke forestilt seg at det var kontroversielt å dele SFO inn i en gutteklubb med «fart og moro i gymsalen» og en jenteklubb med «vi lager såpe». Søta vil jo ha såpe og alle vet hva Tøffen tenker om litt fart og moro. Nå blir de to klubbene slått sammen, etter klar beskjed fra ordfører Rita Ottervik om at en slik praksis må avvikles.

Rita Ottervik er akkurat gammel nok til å ha unngått bøker som «365 historier og rim for jenter», og kan derfor helt uforvarende ha kommet på tanken om at jenter også kan bli ordførere.

Den rosa rim og regle-boken (det finnes selvsagt en blå også, med litt barskere enderim) er utgitt av Spektrum forlag. I katalogen har de titler som «Motedesigner for prinsesser» og «501 ting å oppdage for gutter».

En 502. ting å oppdage for gutter, er hvordan næringslivet for tiden kjører 50 års likestillingsdebatt i revers. Den pågående kjønnsinndelingen av bøker, klær og filmer brer seg til produkt hvor man hittil ikke har hatt noe påtrengende behov for å skille mellom menn og kvinner. Miss Bic finnes ikke bare som penner, men også som lightere, vanligvis utstilt på disken i en høyhælt sko.

Lekebutikkene er allerede fargekodet, blå biler, fly og monstre til høyre, rosa tyll og «Lego friends» i pastell til venstre. For 35 år siden hadde Lego annonser der små jenter i dongeri og joggesko bygget konstruksjoner med hjul og rotor, nå bor de i Heartlake og bærer tiara som en del av hverdagsantrekket.

Noen av oss som fikk barn på 90-tallet er ennå så påvirket av 70-tallets tanker at vi er stolte av døtre som skriver bachelor-oppgaver om «fourth wave feminism» og sprer slagord som «Girls just want to have Fundamental rights».

Derfor blir vi grunnleggende forvirret over å oppdage at en stadig større del av deres generasjon jakter på julekalender for gutter og rosa ski til den lille prinsessen, etter tips de har fått av like rosa bloggere.

Sist helg hadde Aftenposten en reportasje fra det gode liv på Manglerud sykehjem, hvor «gutta gjerne samler seg på hjemmets egen fotballpub» mens «damene synger mens de er med på å tilberede dagens middag». Også i livets siste år ser Tøffen fotball mens Søta syngende skreller poteter.

Det var jo denne fordelingen av roller vi skulle endre, var det ikke?

Marta Breen bor selv på Manglerud. For tre år siden skrev hun på bloggen sin om det lokale kjøpesenterets tilbud om sommerklær «til små prinsesser og små pirater» – som fortsatt holder stand som karrierevalget voksne gir til barn.

Rekrutteringen til sykehjemmets fremtidige inndeling i røffe øldrikkere og yndige matlagene er altså sikret. 70-tallet kan gå og legge seg, i kjønnsnøytral pyjamas.

Følg på twitter.com/svelle