Det handler om «å holde hodet kaldt» når det stormer som verst. En egenskap noen har mer enn andre, men som også er trenbar.
Johan Cruyff: «Football is a game you pl ay with the brain».
I 2004 kom tidligere Brannspiller og Hellasproff Arne Møller med boka «Frispark». En bok han ønsket fotballedere og trenere skulle lese. Jeg vet ikke hvor mange som har lest den. I et avsnitt tar han til orde for at trenere burde bruke eksterne fagmiljøer og fagpersoner. Han skriver:
Lær av mennesker som faktisk har brukt mer tid enn gjennomsnittet på å prøve og forstå menneskesinnet. Det vil berike deg. Kanskje er det en lærer, skuespiller, musiker, danser, lege, psykiater, massør eller fysioterapeut i nabolaget? Mennesker som arbeider med mennesker vil du alltid ha tangeringspunkter med. Du skal vite at de aller fleste liker å bli spurt. Vi må bare slippe dem til. Litt!
Arne Møller bruker i boka begrepet menneskesinnet. Hva er nå det? Filosofen Hippocrates (460-377 før Kristus) sa:
«Men ought to know that from the brain, and from the brain only, arise our pleasures, joys, laughter and jests, as well as our sorrows, pains, griefs and tears».
Les også debattinnlegget: «Da mine besteforeldre banket på Norges dør i nødens stund, fikk de komme inn»
Johan Cruyffs tenkning omhandlet nok flere av de mentale prosessene Hippokrates snakket om. Viasat 4-ekspert Rune Bratseth beskrev Messis ferdigheter på en utmerket måte i Adresseavisen i juni 2015. Han sa:
«Messi hadde unike ferdigheter kombinert med balanse og koordinasjon og en ballkontroll i et tempo han er alene om i verden. Messi er den som kan ta bort et helt forsvar alene og i trange situasjoner kan komme forbi tre og fire forsvarere gang på gang».
Bratseths beskrivelse er meget god, men viser til primært de fysiske handlingene og ferdighetene i spillsituasjonen slik vi observerer dem. Bak det vi ser Messi gjør, er det en mental samhandling som er en avansert kombinasjon av «emosjonelle-kognitive-motoriske» prosesser.
Sexolog Vigdis Moen mener vi bør styrke den seksuelle dannelsen
Hjernen planlegger i forkant, i løpet av millisekunder hvilke handlinger som er de smarteste i den aktuelle situasjonen. Planleggingen, gjennomføringen og kontrollen av handlingene styres av den funksjonen vi kaller «executive control» i den prefrontale delen av hjernen (pannelappene).
Herfra administreres livet og prestasjonene dine i samhandling med flere funksjonelle områder i hjernen. Musklene er stort sett «idioter», de gjør som de får beskjed om og de skal være veltrente.
Vitenskapen om stress, risikovillighet, læring, tenkning, oppmerksomhet, hukommelse, drugs, utvikling av mentale som fysiske ferdigheter, betydningen av sosiale relasjoner og hvordan frykten og gleden henholdsvis bryter ned eller positivt utvikler hjernen, finner vi kunnskap om i blant andre i fagdisiplinen neuroscience (nevrovitenskap).
Les også: 19 forskjellige personer skulle hjelpe Ruben gjennom skoledagen
Modning og læring utvikler hjernens nevrale nettverk som inneholder informasjonen om dine ferdigheter, din kunnskap og forståelse. Dette former deg og din samhandling med verden rundt deg. Nettverkene bruker du aktivt under utførelsen av oppgaver. Hvis du ikke legger ned den nødvendige kvaliteten i treningen, skjer det ingen læring som er premissen for å bygge nye eller endre eksisterende nevrale nettverk.
Konsekvensene er mange, eksempelvis at du ikke leser situasjonen raskt nok og riktig, pluss at du ikke lykkes med valg av handling og utførelsen blir upresis, med andre ord du er ikke god nok.
Videre fører det å mislykkes til frustrasjon som blir til både frykt, sinne og overreaksjoner. Konsekvensene er gule og røde kort eller «kollaps» som journalister kaller det når RBK, etter såkalt «full kontroll» i kampen, går inn en annen mental modus der den enkeltes indre mentale samhandling blir disharmonisk. Det gir følger for spillkvaliteten og samhandlingen mellom spillerne i kampsituasjonen.
Det handler om «å holde hodet kaldt» når det stormer som verst. En egenskap noen har mer enn andre, men som også er trenbar. Dette er ikke spesielt for RBK, de er sapiens som alle oss andre. Mennesket, homo sapiens, har gjennom millioner av år gradvis utviklet en hjerne der primæroppgavene er å «overleve og reprodusere». Vi har genetisk forankrede emosjonelle drivkrefter som skal sikre at vi har den gløden og nysgjerrigheten som er nødvendig for å lykkes med dette.
Les også debattinnlegget: Jeg forstår barna som har gledet seg til jente- og gutteklubb. Noe av det artigste jeg vet er å dra på jentetur!
Vi har flere grunnleggende emosjoner som innenfor fagområdet affective neuroscience kalles «tools for living». Et av de mest sentrale kjemiske nevrotransmitterne er dopamin. Sammen med gode venner driver de deg inn i nysgjerrigheten, blikket opp og fram, du tar utfordringer, tør å satse og forsterker læringsprosessen.
Fridtjof Nansen kalte dette vågelyst. Stresshormonet kortisol blir raskt fienden i prestasjonsprosessen og setter i gang mange prosesser der etter hvert usikkerheten, ubehaget og frykten tar tak. Da stokker det seg fullstendig og du blir et offer for «brain fog», en tilstand der man mister oversikten, timingen, planleggingen og bruken av ferdighetene.
Det hjelper ikke å være på trening for å bli dyktigere hvis du ikke utfordrer hjernens potensial. Å bli fysisk sliten er enkelt, men å tåle den belastningen og smerten som fysisk slitenhet mentalt utsetter utøveren for, krever robuste nevrale nettverk.
Albert Einstein sa:
«You have to learn the rules of the game, and then you must play better than anyone else».
Kombinasjonen «Glød x Glede x Grundighet + Galskap» er uslåelig som drivkraft (G4). Da brygger hjernen den riktige biokjemiske cocktailen som aktiverer nettverkene og bidrar til den enkeltes optimale mentale samhandling. Da øker sannsynligheten for at du (dere) kan som Einstein sier – play better than anyone else.
Hør våre kommentatorer snakke om nye meningsmålinger for Trøndelag, fraværesregler i skolen og norsk films Oscar-sjanser
Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger
Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.