Samspill mellom lærer og elev er fundamentet i undervisning og opplæring. Hva kan så en positiv lærer-elevrelasjon være og innebære?
Det er tidlig høst, og skolehverdagen har igjen startet for tusenvis av barn og unge og deres lærere. Noen er nye for hverandre, mens andre har kjent hverandre gjennom flere år. Noen lærere og elever skal være mye sammen gjennom kommende skoleår, mens andre kun møtes i enkelte fag.
Uansett, så viktig det er at lærer og elev «finner tonen» og at samspillet eller relasjonen mellom dem fungerer godt! Det er dette, ved første øyekast usynlige og tause aspektet ved undervisning, som er temaet i denne kronikken. Før vi går videre, la oss understreke to forhold.
For det første, læreryrket er en relasjonsprofesjon. Samspill mellom lærer og elev er fundamentet i undervisning og opplæring. Slik har det alltid vært, slik er det i dag og i dette øyeblikk, og sånn vil det være i fremtiden. Temaet lærer-elevrelasjoner er dermed «gammelnytt» og evig aktuelt.
Her skriver Leon om kameraten Marcus som ikke skulker skolen slik som i fjor
For det andre er det slik at den relasjonelle dimensjonen gjennomsyrer alle fag, alle møter mellom lærer og elev(er) og all virksomhet i skolen. Fra elevene kommer på skolen om morgenen og til de går hjem på ettermiddagen. Den relasjonelle dimensjonen er.
Vi vet intuitivt hvor vesentlig dette samspillet er. Alle har gått på skole, og de fleste har erfart både gode og mindre gode relasjoner til lærere. Noen kan også fornemme og føle det kroppslig når en relasjon og et samspill fungerer dårlig, og motsatt når relasjonen fungerer og er god. Da kan man kjenne glede, letthet, trygghet og trivsel.
Kvaliteten på relasjonen, om den er god, positiv og støttende eller det motsatte, er med andre ord vesentlig. Slik er det i alle sammenhenger. Ikke minst i skolen. Den newzealandske skole- og utdanningsforskeren John Hattie (2009) hevder det samme. Etter en gjennomgang av hundrevis av studier om undervisning og læring, konkluderer han med at lærere bør være bevisst på og opptatt av kvaliteten på relasjonen de har til enkeltelever og klasser.
Les også kronikken: Å styrke den seksuelle dannelsen vil ha en forebyggende og helsefremmende effekt
Konklusjonen er basert på studier som viser at positive relasjoner mellom lærer og elev har betydning for elevers konsentrasjon, interesse for skolearbeid og faglig læring. I en tid med overveldende fokus på fag, bør dette være interessant.
Andre studier viser at en positiv relasjon også har betydning for elevenes sosiale utvikling og fungering i skolen. Man ser at elever som har en god relasjon til læreren har lettere for å forholde seg til klassens regler, og tilsvarende mindre behov for opprør og utprøving av grenser.
Dette bør være interessant i forhold til blant annet forebygging av problemadferd i skolen.
Det å erfare og oppleve en god relasjon til læreren kan også ha betydning for elevenes psykiske helse på kort og lang sikt.
Les også debattinnlegget: 19 forskjellige personer skulle hjelpe Ruben gjennom skoledagen
For noen kan læreren være den ene personen som utgjør en positiv forskjell i deres liv, en betydningsfull og viktig voksen som bidrar til at barnet eller ungdommen får mot og styrke til å mestre hverdagen. I en tid hvor stadig yngre barn får psykiske problemer, er dette interessant.
Som om ikke dette er nok, i NOU 2015:2 Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt miljø (populært kalt «mobbemeldingen») står det «En elev som læreren ignorerer eller gir mye negativ oppmerksomhet, kan lett bli lite sosialt attraktiv for medelever» og motsatt, «En elev som læreren ser, oppmuntrer og viser interesse for, vil ha en tendens til å bli verdsatt av medelever» (s. 122). Om dette stemmer, kan positive lærer-elevrelasjoner også bidra til å forebygge mobbing.
Det er ikke bare elever som har utbytte av å ha gode relasjoner til lærerne sine. Kvaliteten på lærer-elevrelasjonen har også betydning for lærere. Studier viser at lærere uttrykker fornøydhet og føler seg vel i jobben når de har et godt forhold til elevene sine, og motsatt, at de opplever stress og tilkortkommenhet når de føler at de ikke har en god relasjon til klasser, og når de opplever at de ikke når frem i kommunikasjon med enkeltelever.
Hva kan så en positiv lærer-elevrelasjon være og innebære? Det finnes ikke noe fasitsvar på dette spørsmålet. Det kommer an på læreren, enkeltelever og elevgruppen, alder på elevene, fag, type aktivitet og så videre.
Fikk du med deg debatten om kjønnsdelte aktiviteter på SFO?: Jeg forstår barna som har gledet seg til jente- og gutteklubb. Noe av det artigste jeg vet er å dra på jentetur!
Positive lærer-elevrelasjoner er med andre ord avhengig av mange forhold. Samtidig har klasseromsstudier bidratt til innsikt i og kunnskap om det tause og usynlige vi snakker om her.
I slike studier ser vi at det som kjennetegner gode lærer-elevrelasjoner, er lærerens gjennomgående vennlighet i møte med barna (ja, for det er læreren som i kraft av rolle og posisjon, har ansvar for å skape, opprettholde og vedlikeholde den gode relasjonen).
Vi ser lærerens ro og langsomme tempo (det er absolutt mulig, og det tar ikke mer tid), og ikke minst hennes/hans oppmerksomme nærvær i relasjonen med eleven(e).
Oppmerksomt nærvær innebærer at læreren, i det øyeblikket hun/han har kontakt med eleven, har hele sitt fokus og all sin oppmerksomhet rettet mot den det gjelder. Hun/han «ser eleven» for å bruke et godt og samtidig litt forslitt uttrykk.
Studiene viser at disse ikkeverbale uttrykkene er naturlig og uløselig knyttet til kjente verbale uttrykksformer hvor læreren stiller spørsmål, oppfordrer og oppmuntrer elevene til refleksjon og deltakelse, gir tilbakemeldinger og så videre.
Vi kan tenke oss at det er trygt og godt å være i klasserom eller læringsareal hvor lærer-elevrelasjonene kjennetegnes av godhet og positivitet. Ja, studiene over viser at det utelukkende har gevinster, både for elever og lærere.
Lykke til med et nytt skoleår og mange gylne øyeblikk og gode møter mellom lærere og elever.
Hør våre kommentatorer snakke om nye meningsmålinger for Trøndelag, fraværesregler i skolen og norsk films Oscar-sjanser
Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger
Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.