Hvorfor går rypebestanden tilbake?

Hver høst når rypejakta nærmer seg fylles media av oppslag omkring utsiktene for årets rypebestand ulike steder i landet, sammen med synspunkter på hvordan man best bør forvalte rypebestandene på en bærekraftig måte.

Debatten er ikke minst aktuell nå siden både li- og fjellrypene nylig ble kategorisert som «nær truet» på Rødliste for Norge 2015.

Men hva vet vi egentlig om årsakene til den generelle nedgangen av ryper på landsbasis de siste 30 årene i norsk natur?

Mange peker på en enkelt årsak når tilbakegangen i rypebestanden skal forklares, og ulike aktører har gjerne sine favorittforklaringer.

Særlig har høye bestander av rovvilt/predatorer som mår og rev, som medfører økt predasjon på egg og kyllinger, blitt trukket fram som den ene store forklaringen.

Les også om årets gledelige nyheter fra rypefjellet

At predasjon på egg og kyllinger er avgjørende for om rypene har store eller små kull på høsten visste man allerede før forskning på rype startet i Skandinavia på begynnelsen av forrige århundre. Men det er forhastet å konkludere med at en økning i predasjon på dette stadiet av livssyklusen er hovedårsaken til den observerte nedgangen i rypebestandene.

Dette er bare en av flere hypoteser som må testes. Forskning og ny kunnskap genereres ved at vi hele tiden stiller nye spørsmål, og at disse testes på en etterprøvbar måte, ikke ved at man konkluderer før undersøkelsene er gjennomført.

Etter vårt syn er det lite sannsynlig at det kun er en enkelt faktor som er årsak til nedgangen i rypebestandene våre.

Fra økologien vet vi at det ofte er et komplekst samspill mellom en rekke faktorer, og at endringer i dette samspillet ofte kan føre til uventede effekter.

Les også lagførerens sterke beskrivelse av stoda i Herimevernet: «HV-området mitt har etterlyst sambandsutstyr. Det vi skal få i fremtiden er hyllevare fra Biltema»

Mange av disse faktorene påvirkes i dag av klimaendringer. En dårlig vår kan slå ut mer eller mindre hele årsproduksjonen i store områder, ikke minst når dette sammenfaller med år med lite smågnagere i fjellet.

Et eksempel på dette så vi i fjor hvor en uvanlig sein og kald vår og forsommer førte til svært dårlig produksjon av rypekyllinger over store deler av landet sør for Saltfjellet. Studier fra de Italienske alpene har vist hvordan fjellrypene på høsten utsettes for økt predasjon fra rovfugl når klimaendringer gjør at bakken er snøfri lenge etter at rypene har skiftet til vinterdrakt.

Videre viser studier fra Norge hvordan snøforholdene om vinteren påvirker smågnagerdynamikken, som igjen påvirker predasjonstrykket på rypene.

Fikk de med deg dette innlegget i debatten og jente- og guttegrupper i SFO?: «Hvis noen hadde fortalt meg at gutter også kan lakke neglene rosa, hadde jeg gjerne gjort det»

Det finnes med andre ord en rekke undersøkelser som viser hvordan flere faktorer i større eller mindre grad kan samvariere og påvirke mange stadier av rypenes livssyklus, men hovedmekanismene bak bestandsnedgangen i dag er ikke godt nok kjent.

Selv om det ikke nødvendigvis gir svaret på hva som forårsaker nedgangen i rypebestandene over tid, mener vi det er både viktig og riktig å diskutere hvordan rypene forvaltes.

Så godt som all forskning som er publisert i vitenskapelige tidsskrifter viser at en form for terskelhøsting der en freder bestandene når de havner under et visst nivå, er den mest bærekraftige på sikt.

Vi vet også at ved lave tettheter er jegerne relativt sett mer effektiv enn ved høye tettheter av rype, noe som fører til at man raskt kan komme opp i høye uttak målt i prosent når tettheten er lav. I enkelte år betyr dette at jakta bør være sterkt begrenset, og kanskje også avlyses. Dette er uavhengig av om jaktdødeligheten er den viktigste drivkraften i bestandsdynamikken eller ikke.

Les også debattinnlegget: «Min kone er ikke syk. Hun er bare gravid»

Undersøkelser fra Norge på slutten av 90-tallet benyttet en robust eksperimentell design for å kartlegge hvordan jakta påvirker lirypebestanden. Resultatene fra disse studiene er publisert i en rekke høyt respekterte vitenskapelige tidsskrifter og resultatene var relativt entydige; i gjennomsnitt vil et uttak på 15 prosent av høstbestanden ikke føre til målbar reduksjon i overlevelse gjennom året. Et uttak større enn dette vil derimot medføre nedsatt overlevelse og redusert hekkebestand neste år.

At slik kunnskap brukes er avgjørende for å kunne gjennomføre bærekraftig rypeforvaltning. Dette storskala eksperimentet er enestående i sitt slag på verdensbasis, og brukes nå i internasjonale lærebøker i naturforvaltning.

Det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål knyttet til tilbakegangen i rypebestandene. At både lirype og fjellrype er vurdert som «nær truet» i Rødliste for Norge i 2015 bør være et tydelig signal om at man må ha en økt satsing i årene fremover for å avdekke hvilke mekanismer som medfører de generelt lavere rypebestandene som man observerer i mange områder i dag.

Rypene er en viktig del av vår kulturhistorie, og de spiller en sentrale rolle i et fjelløkosystem hvor mange andre arter også påvirkes eller forventes å bli påvirket av klimaendringer.

Hør våre kommentatorer snakke om nedbemanning i Adresseavisen, mediekrise og #ælske trøndelag

Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.