Nye dingser, nye krav og nye produkter er himmel og helvete på samme tid.
Det som er en fantastisk innovasjon for noen, er noe herk for andre. Nye metoder og produkter kan være prakk og heft for den som tvinges til å lære enda en ny ting. Skal du ha glede av en ny telefon fra et annet merke enn din gamle, må du investere tid for å lære hvordan den nye fungerer. Nye ting er noe dritt også for den produsenten som blir utkonkurrert av innovatøren. SAS og andre tradisjonelle flyselskap fikk en solid trøkk da Ryanair, Norwegian og andre lavprisselskap revolusjonerte luftfarten.
LES OGSÅ: Næringsforeningens fagråd for kommersialisering av teknologi
Motsatt vil innovasjoner ofte være et betydelig fremskritt for forbrukere og for samfunn. Et eksempel blant mange: Om noen år kan det hende at vi tenker tilbake på den gang mennesker selv kjørte bilene da satt i. «Tenk, det! Galskap. Farlig. Og fullstendig bortkastet bruk av tid.» I høst blir det mulig å ta prøveturer med selvkjørende minibusser. De vil gjøre trafikken bedre, tryggere og mer klimavennlig.
LES OGSÅ: Se opp for selvgående minibusser
Endring, nyskaping og innovasjon er blant samfunnets nyord. Vi omgir oss med dem hele tiden, men det kan være uklart hva ordene egentlig innebærer. Her i Trondheim og Trøndelag roper vi på innovasjon. Det er mange i hylekoret, eller heiagjengen, som høres bedre ut i denne sammenhengen. Gründere, nyskapere og innovatører hylles, selv om en rekke hindre gjør det vanskelig for dem å lykkes. Mange av samfunnets regler er innrettet for å ta vare på det bestående, for eksempel skatteregler og offentlige innkjøp. Også menneskelige vaner favoriserer det vi har, ikke det vi kan få.
En amerikansk professor som to ganger er kåret til verdens fremste innovasjonstenker, deltok før helgen på et seminar i Trondheim for 40 bedriftsledere, pluss studenter og fagfolk ved NTNU. Ledere reiser nærmest på pilegrimsferd til Clayton M. Christensen, professor ved Harvard i Boston. Christensen, som har danske aner, har gitt navn til noen av de mest kjente teoriene om strategisk ledelse. Særlig hans teori om «disruptiv innovasjon» har hatt stor betydning. Slike innovasjoner kjennetegnes ved produkter eller tjenester som er billigere, enklere og mer praktiske enn det som var i markedet.
LES OGSÅ: Clayton M. Christensen forklarer teorien om disruptiv innovasjon
Claytons teori er godt nytt for Trondheim, men da må forsknings- og kunnskapsmiljøene satse på denne type innovasjoner. Trondheims teknologiske posisjon er et åpenbart fortrinn. NTNU har også god kompetanse om innovasjonsledelse. Nyskaping handler ikke bare om muligheten til å føde nye bedrifter. Vel så viktig er de innovasjoner som kan komme fra eksisterende virksomheter. Flertallet av de som hørte innovasjonsguruens foredrag jobber i etablerte bedrifter som Statoil, Powel, Yara, Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk og Sparebank 1 SMN.
LES OGSÅ: Elleve utfordringer for nyskaping i Trondheim
Elbiler, selvkjørende kjøretøy, digitalkameraer, PC, nettbrett, kjøleskap, kaffemaskiner. Listen over disruptive innovasjoner kan gjøres uendelig lang. For dagens bedriftsledere gjelder det å se hva som kan være muligheter og byggende innovasjoner. Samtidig må de holde et øye med kunder og konkurrenter, slik at de ikke rammes av innovasjoner som for dem vil være trusler som kan ødelegge.
Harvard-professoren mener at den lave veksten som blant annet har rammet Vest-Europa, skyldes at det investeres for lite penger i disruptive innovasjoner. Ifølge Christensen er ikke årsaken mangel på kapital, men mangel på tålmodighet. Ny teknologi og nye metoder har gjerne gjennomslag først etter fem-ti år. Skal vi tro innovasjonsguruen, står avkastningskrav og kvartalskapitalisme i veien for innovasjon, vekst og bedre produkter og metoder.
Hvis du helst vil at ting skal være som i dag, kan du derfor heie på en kortsiktig kapitalist.