Rørosingene har protestert kraftig mot planene om et digert nybygg midt i en av Norges vakreste gater. Nå får de en kjærkommen tenkepause.

Omstridt: Slik foreslår Lusparken Arkitekter å bygge fra Kjerkgata innover Henrik Grønns vei. Foto: Lusparken Arkitekter

Debatten har rast i Røros i sommer og høst. Forslaget om å bygge et 45 meter langt forretnings- og boligkompleks i Kjerkgata har fått mange til å riste på hodet. En slik bygning, i et moderne formspråk, vil de ikke ha noe av på tomta som kalles Plattingen. Den ligger i kjernen av vernesonen, rett ved Kaffestuggu, noen få hundre meter nedenfor Bergstadens Ziir.

Røros sentrum har stått på Unescos verdensarvliste siden 1980. I 2010 ble verdensarvområdet kraftig utvidet.

Kommunestyret skulle behandle planene i september, men det ser nå ut til at saken blir utsatt. Kilder vi har snakket med, sier at prosjektet er lagt på is inntil videre. Kanskje vil utbyggeren, Kjell Magnus Krog, endre planene og komme tilbake med et mer beskjedent forslag. Krog selv kunne ikke kommentere saken overfor Adresseavisen i går.

Alle vil ha godt av en tenkepause. Å bygge nytt i Kjerkgata er ekstremt vanskelig, og man vil møte motstand nesten uansett. Røros sentrum, som har stått på Unescos verdensarvliste siden 1980, er dessuten unikt i Norge.

Måten stedet forvalter den gamle bebyggelsen på, blir lagt merke til i mange land. Utbyggingen av tomta i Kjerkgata blir derfor en prøvestein på om Røros klarer den svært vanskelige balansegangen mellom å være et levende, aktivt tettsted og en verneverdig attraksjon.

Både Røros og Trøndelag satte rekord i turistbesøk i sommer.

Innvendingene mot prosjektet som er lagt fram, har vært utallige. - Dette blir voldsomt, fremmed, og det ser veldig dominerende ut, sa generalsekretæren i fortidsminneforeningen, Ola Fjeldheim, til NRK. - Verdensarven Røros vil tape på et slikt bygg, sa nærmeste nabo, Gunnar Rugelsjøen.

Bygningen som har satt sinnene i kok, er tegnet av Lusparken Arkitekter i Trondheim. De foreslår to etasjer på en grunnflate på 500 kvadratmeter. Dermed er prosjektet større enn bygårdene som «storingene» bygde; Rådhuset, Bergskrivergården og Finnegården.

Vinterfestspillene er ett av mange arrangementer som trekker publikum til Røros.

Bygningen skal bygges i treverk som harmonerer med gammel byggeskikk, men den får store vindusflater, og fire ulike bygningskropper skal bindes sammen av elementer som er atskillig høyere enn omgivelsene. Nyskapningen skal gå fra Kjerkgata langs Henrik Grønns veg, som opprinnelig ikke var noen vei i det hele tatt. Gatestumpen oppsto etter at to bygninger som opprinnelig sto på tomta forsvant på 1800-tallet og i 1960-årene.

Siden prosjektet er lagt på is, kan det hende rørosingene og andre som vil verne Bergstaden, kan ta det med ro. Men Plattingen kan ikke ligge slik den ligger i dag. Den er et hull i husrekka og kan ikke brukes til stort.

Småungene løper rundt der når det finvær, og man kan sette opp et par boder i martnan og en scene ved spesielle anledninger. Ellers har Plattingen ingen funksjon. Den bør tas i bruk.

Dette er et poeng også for byantikvaren på Røros og kulturminnemyndigheten i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Begge har gitt utbyggeren delvis støtte og har i sine høringsuttalelser sagt at arkitekten langt på vei har klart å tilpasse nybygget til omgivelsene. Men begge mener høyden må reduseres noe, og fylket krever arkeologiske undersøkelser i god tid før byggingen starter.

Uansett hva som skjer videre, har debatten så langt handlet om klassiske dilemmaer innenfor byutvikling. De samme dilemmaene dukker stadig opp i en rekke andre byer, særlig byer med bebyggelse som det er verdt å ta vare på. Trondheim har de siste årene hatt flere likende saker, blant annet på den ledige tomta nederst i Brubakken på Bakklandet, og på Nordre gate, der det brant i 2002.

Når gamle bygninger forsvinner, i brann eller av andre årsaker, er det et vanlig krav at man skal bygge kopier av det gamle. Heldigvis har verken byantikvarer eller arkitekter noe til overs for det. Kopier vil få noe kunstig over seg, fortone seg som juks og tilsløre byhistorien. Nye bygninger må bære preg av sin egen tid.

Den som klarer å bygge nytt og godt i selveste Kjerkgata på Røros og helst også få beboernes godkjenning, vil stå for en bragd som fortjener internasjonal applaus.